EKIM Stavanger

Hvem er vi? Hva er ACIM®? Hjem



  Hjem
  ACIM-studiegrupper
  Aktuelle linker
  Arrangementer
  Bibliografi
  Hva er ACIM®?
  Hvem er ACIM Stavanger?
  Kontaktpersoner
  Kunngjøringer
  Kunstneriske aktiviteter
  Medlemsliste
  Ofte stilte spørsmål
  Oversettelse av bøker
  Oversettelser av ACIM
  Oversettelser av artikler o.l.
  Registreringsskjema
  Selve ACIM-boken
  Vi deler tanker og erfaringer
    Evas rubrikk
    Geirs rubrikk
      Den nye vei
      Jesus lever i Kurset
      styrke ser forbi fremtredelsesformer
      'Målet er i dag...'
      'Skal jeg ikke hjelpe min bror?'




Glemt passordet?

Innhold i Geirs rubrikk:

Her finner du noen av tankene Geir deler med oss. 

Mange andre refleksjoner rundt forskjellige temaer deler Geir med oss ganske ofte på sin egen hjemmeside:  Trykk her.

Velg en av disse artiklene:

     Her kan du lese en smakebit:

- Gjestebok



Prosess-tanker

02.03.2005, 23:21
J E G F A N T , J E G F A N T ………

På tirsdag leste vi ” Invitasjonen til Helbredelse ” I tekstboka side 197.
Takk for et rikt møte! For et Budskap !!

Budskapet førte til en del sentrale spørsmål i livsprosessen min.
Enda flere spørsmål og SVAR fant jeg i et kapittel i ”Psykoterapi.Formål. Prosess og Praksis.”
Jeg skrev ned kapitlet i spørsmålform for å klargjøre for meg selv hva Jesus SVARER på her. Kanskje spørsmålene og svarene også er aktuelle for deg?
Kapitlet som svarer på ALLE disse spørsmål og enda flere , avsløres etter spørsmålene.
Det er bemerkelsesverdig hvor presist og tydelig Han uttrykker seg.

Her kommer spørsmålene:
Hva er prosessen i psykoterapi ?
Hvem er syke og hvorfor ?
Når skjer helbredelse ?
Hvorfor er det så viktig å stille spørsmåltegn ved min ” begravelsessalmes ” gyldighet ?
Hva er det første skritt i å komme seg ?
Og hva er det neste skritt?
Når jeg hører ” dødssangen et øyeblikk ” , hva er nettopp da min valgmulighet ?
Når vet jeg at nettopp nå har jeg en gyllen anledning , en valgmulighet til å ” anslå en annen tone ” ?
Hva må komme før ” helbredelsens toner ” kan høres ?
Hvis øret ikke hører og øyet ikke ser , hva gjør de da ?
” Det som skjer , det skjer ” heter det ; Men hvor kommer det fra ?
Lyd og syns- bekreftelser ” har kun et formål ” , hvilket ?
Hvilken hensikt har egentlig det å rettferdiggjøre angrep ?
Hvordan verner jeg om all sykdom , men uten å erkjenne at det er det jeg gjør ?
Hvilken konsekvens har det å ikke erkjenne ”ikke – tilgivelse ” ?
Hva er den sikreste måte å lykkes i selvbedrag på ?
Hvorfor er det nytteløst å konsentrere sin anstrengelse om å helbrede kroppen ?
”Sykdom antar mange former, og det gjør ikke – tilgivelse også”. Hva er forskjellen på disse ?
Vil sykdommens former kunne peke på den form for ikke - tilgivelse den representerer ?
Hvis svaret er ja, vil det å se dette påvirke helbredelsen ?
Hvordan nås helbredelse ?
Hva er det som kun gir anledning til sykdom av noen art ?
Hva er psykoterapiens endelige mål ?
Hvordan, helt konkret og praktisk oppnås det endelige mål ?
Hva ser egentlig terapauten i pasienten ?
Hvordan kan terapauten få en ny sjanse til å se og tilgi ?
Hvordan oppleves virkningen av sann tilgivelse ?
Hvem er terapautens ” filmlerret ” og hvilket formål har dette filmlerret ?
Hvordan vil terapautens befrielse forbli delvis og ikke oppleves sikker ?
Hvem kan helbredes alene ?
Hva er innholdet i ” den glade sang ” frelsen synger til alle som hører dens Stemme ?
Hvilken konstatering ” kan ikke høres for ofte ” av alle de som ser seg selv som terapauter ?
Terapautens kan kun ses som overbringer av en ting. Hva er det ?
Hva er det pasienten kommer for å vise terapauten ?
Hvordan kan terapaut og pasient møtes og forenes og bli som en i syndfrihetens erkjennelse ?

Alt dette, og mer til svarer Jesus på i” Psykoterapi ” side 23 i kapittel ”Definisjon på Helbredelse ”
God lesing hvis Hans svar interesserer deg !

Jeg kom også til å tenke på et løfte fra tirsdagsleksen, tekst side 198, punkt 5.4 :” Tenk som Han kun den minste smule, og den lille gnist blir et flammende lys som fyller ditt sinn, så Han blir din eneste Gjest. ” ..”Den du inviterer som din gjest vil være hos deg ”

gh- 2.3-05



14.02.2005, 18:58
PÅ TUR MED STOREBROR !

Det er torsdag morgen, jeg har fri fra jobben og tenker det kunne være fint å røre litt på seg.
Været er ikke idellt . Gradestokken viser 2 grader og det regner og blåser kraftig.
Jeg kjenner likevel at jeg er fast bestemt på å gå en tur. Jeg er alene hjemme og tenker det kunne være fint å ha følge. Derfor inviterer jeg Storebror med på turen, og som alltid er det bare ja i Hans ”munn”.
Vi starter med å kjøre et stykke med bil for å komme til startstedet.
Vi prater ikke så mye sammen, men bevisstheten om Hans nærvær gir ro og fellesskap.
Ofte er det fint bare å være stille sammen.
Omsider kommer vi frem til en parkeringsplass som er utgangspunktet for turen. Det er ingen andre biler der og ingen folk å se.
Jeg ser et skilt med ” Vårlivarden ” og en pil som peker ut veien mot toppen.
Jeg parkerer bilen, tar på lue og en tykk jakke med hette. Det er første gang jeg går denne turen og jeg aner ikke hvor langt det er, eller hvor lang tid det tar.
Målet er å nå toppen .Der skal det være oversikt over hele området i alle retninger.
Jeg føler jeg kunne trenge litt oversikt. Det er så begrenset utsikt her nede, horisonten blir så snever og tankene likeså.
Det er relativt stille her, men jeg ser oppover langs toppene at det blåser kraftig. Trærne beveger seg og jeg hører vindsuset i det fjerne.
Det kommer en frykttanke i min bevissthet: Hva vil skje om jeg sklir og skader meg? Det er jo ikke folk noe sted. Med den gode fantasi jeg har, er det lett å se for seg de verste senarier, og jeg observerer at jeg gjør det.
Jeg deler mine tanker med min Venn og husker ”Just stay with it ” og faller til ro etter hvert.
Veien starter lett. En jevn fin kjerrevei med mykt gress å gå på skråner lett nedover.. Etter noen hundre meter, ser jeg et skilt som peker ut veien mot toppen. Det viser to mulige løyper, som begge fører til målet. En kort og en lang. Jeg tenker på Kursets som sier at det formidler er den raskeste vei. Jeg velger den korteste løype.
Jeg tar et overblikk oppover, og ser at det ikke er noen lett vei. Det er bløtt, bratt og steinete.
I tillegg blåser det mye og regnet er blitt til snødrev. Sikten er ikke god.
Jeg får øye på noen røde merker som er malt på steinene oppover og forstår at løypen er merket. Det er betryggende. Noen har gått veien før meg og anviser den beste retning når jeg først har valgt den bratteste vei.
Jeg tenker igjen på Veiviseren i Kurset som ikke bare har gått veien først, og beredt den for meg , men han går også med meg nå for å minne meg på ”min eneste funksjon her” .
Veien er utprøvet og Veibyggeren Selv går med meg. Jeg inviterte Han jo med på turen.
Jeg hiver meg uti det og starter oppstigningen med friskt mot. Jeg kjenner en glede inni meg på tross av uvær og ulent terreng. Jeg har tatt beslutningen og er sikker på å nå toppen til slutt.
Den merkede løypa går litt til høgre og litt til venstre. Jeg passer på å holde meg til de røde merkene og føler meg trygg. Av og til må jeg stoppe opp og trekke pusten. Det er uvant for meg å gå i slikt terreng. Jeg må være årvåken så jeg ikke sklir på de glatte steinene. Vannet renner langs stien og jeg kjenner at beina er våte allerede. Det gjør ingenting, jeg var forberedt på det. Å ligge hjemme på sofaen med varme føtter og et pledd over meg var ikke noe alternativ. Jeg har et høyere mål.
Målet er å komme til toppen, men målet er også å være i opplevelsen underveis.
Jeg trasker videre mens jeg hele tiden er årvåken for merkene som viser hvor stien går.
Hva symboliserer merkene? Det er klart for meg at de er Kurset. De symboliserer en klar, tydelig og utprøvet vei. Min oppgave er bare å være årvåken så jeg ikke går meg vill.
Jeg har ikke kart, kompass eller GPS så jeg er nødt til å stole på merkingen. Det gjør jeg , og det kjennes godt. Jeg har tillit til oppmerkingen. Allikevel er jeg litt urolig , for det er lett å overse merkene.Det kan få store konsekvenser.
Det er ikke mye som er min oppgave på turen. Faktisk er det bare å være årvåken for merkene og følge de. Alikevel gikk det galt. Kan det være en ubevisst motstand mot å bare å følge en tydelig, utprøvet vei? Er det et ubevisst ønske om selv å være den som lager veien? Kanskje, men i alle fall så kommer det en snikende følelse av at jeg ikke er på rett vei lenger.
Jo mer jeg ser meg omkring, jo tydeligere er det at jeg har gått meg vill. Hvor er de røde merkene? Jeg ser de ingen steder.” Hovmod står for fall ”, heter det. Kanskje jeg ble for selvsikker, alt gikk jo så bra?
Jeg stopper opp og ser meg omkring.Været har ikke blitt bedre. Det blåser kraftig og snøen har gått over til svære hagel. De legger seg på bakken som et fint teppe. Hvor kom jeg fra? Hvor er fottrykkene mine? Haglet har dekket de.Jeg kjenner at jeg er urolig. Dette kan ikke være den rette veien .Det er ingen merking å se, og jeg kan skimte dalen langt der nede. Jeg er faktisk nå på vei nedover, tilbake igjen.Dette kan ikke være den vei som fører til målet.
Jeg tenker at det beste er å prøve å finne samme vei tilbake som jeg kom. Det er ikke lett, sporene mine er borte. Haglene dekket dem.
Omsider finner jeg veien tilbake og går med besluttsomme skritt. .Etter en stund ser jeg et rødt merke. Jeg blir lettet og glad. Nå er jeg trygg. Jeg hadde oversett merket og gått rett frem der jeg skulle tatt til venstre. Det ble enda en god påminnelse om hvor viktig det er å følge Veilederen som har merket løypen, i stede for å tenke selv, eller falle i egne tanker.
Nå blir det brattere og vinden tar godt her oppe. Jeg følger oppmerkingen nøye. Jeg har lært (tror jeg). Frykttanker kommer og går mens jeg sliter meg oppover: Det går greitt nå når jeg går oppover, men hva kan skje når jeg skal ned igjen? Kommer jeg på skli her, blir det et langt og smertefullt fall. Tenk om jeg blir liggende her i kulden i snødrevet uten å komme meg videre? Det kan gå lang tid før det kommer folk her i dette været og på denne årstid.
Jeg blir minnet om Storebrors ord: Vær ikke redd for denne reise inn i frykt” - ”Tilliten til ditt mål vil vokse og holde deg oppe, .”. - ”Vennlig observering ugjør den ” - ”Tilgivelse ser kun, venter og dømmer ikke ”. Det virker , frykten svinner hen, jeg blir rolig og trygg og fortsetter med bestemte skritt mot toppen.
Nå kan jeg se varden. Det blåser enormt og vinden pisker meg i ansiktet. Plutselig er de røde merkene borte (igjen ).Jeg går litt frem og tilbake , men de er og blir borte. Ser jeg det jeg ønsker å se ?
Jeg tenker at det kanskje ikke er merket her fordi veivalget er så opplagt. Jeg ser meg rundt og vurderer ulike veivalg, og fortsetter mot toppen. Det ble helt feil. Selvtilliten fikk nok en knekk. Jeg rotet meg inni noe trekratt og det var veldig vått og nesten ufremkommelig. Jeg kommer meg omsider forbi og nesten på toppen ser jeg oppmerkingen igjen .Nå ser jeg hvor jeg skulle gått. Veien var merket! Det ble en forsinkelse med en del ubehag og meget våte sko. Nok en lekse i klasserommet mitt: Vær ikke for snar til å ta styringen selv. Husk Veien
e r merket ! !
Jeg kryper nærmest mot toppen .Det må blåse storm. Det rykker og sliter i vardestokken som er tjoret med mange barduner. Jeg holder meg fast i stokken mens jeg lar blikket gli over kjente landskaper. For en utsikt! Det er iskaldt, likevel er det en fin følelse å ha nådd målet.
Jeg kan ikke bli her lenge, er ikke kledd for det. Jeg skriver navnet mitt i vardeboka og tar fatt på nedstigningen. Det går bra. Det blir en vedvarevde samtale med Storebror. Jeg er overveldet over paralellen mellom en fysisk tur og den åndelige vei ! ! Hva som helst jeg gjør eller ikke gjør kan være klasserom til å lære ” min eneste” lekse her når jeg inviterer min Storebror og Venn :” All things I made have use to Him”.
Omsider kommer jeg ned til bilen , lett og rik på opplevelser. Jeg setter meg inn i bilen og radioen går automatisk på. ”Jeg vil være en Venn , jeg vil være en Venn …..” lyder så vakkert som aldri før. Plutselig hører jeg at det er Storebror som synger, til meg. Jeg blir beveget og takknemmelig. Han gledet seg over invitasjonen, og den tur vi hadde gått sammen. Jeg gråt noen gledestårer , startet bilen og kjørte hjemmover i dyp takknemmelighet.
Jeg kom også til å tenke på hvor mange turer jeg hadde gått uten å invitere Han med. Selv om Han likevel gikk med meg på veien, hadde jeg lite glede av det fordi jeg ikke var bevisst om Hans nærvær.
Kanskje Han alltid ønsker å være med og dele mine sorger og gleder langs de veier jeg velger?
gh-10.2-05



23.01.2005, 0:58
KANSKJE VI IKKE ER FORSKJELLIGE , MEN LIKE ?

En dansk ekspert taler vise ord om barneoppdragelse i et TV program.
Han skisserer pendelens vei i barneoppdragelse fra nei, nei, nei – oppdragelse til ja, ja, ja – oppdragelse. Han understreker det viktige i å sette grenser for barna , hva det fører til å ikke gjøre det, og hva det fører til å gjøre det.
Som far og lærer førte dette til noen tanker sett ut fra Kurset :

Alle er vi oppdradd av foreldre med en eller annen ide for oppdragelse, eller mangel på sådan.

Noen barn er bortskjemt ( fri oppdragelse ) og fordømmer derfor de som setter grenser for dem.
Noen fikk klare grenser ,lærte seg å innordne seg etter de, noe som førte til at de fordømte de som ikke hadde lært det (de uoppdragne.)
Noen er midt imellom (litt grenser , men ikke for mye ) og fordømmer derfor til begge sider.
”Mye er forskjellig, men inni er vi like ”, heter det i en barnesang.
Det synes som om noe er felles her : Alle fordømmer.
Kanskje vi da ikke er forskjellige , men like siden vi alle huser fordømmer ?
Hvis vi har samme problem, behøver vi samme løsning.
Vi tror vi er forskjellige , men kanskje vi er like ?

Kanskje erkjennelsen av likheten i innhold (fordømmelse ) på tross av ulikheten i form (oppdragelsesmåte ) , er den forløsende sannhet for oss alle ?

Da er vi et skritt nærmere e n h e t , som i k k e kan være forskjellig.
Og hvis vi er i den samme fordømmelsens-båt , er det naturlig at vi hjelper hverandre.
Fordømmelse er ikke hjelp ,men aksept og tilgivelse er.
” Ideer forlater ikke deres kilde ”.
Formen (oppdragelsesformen ) , er ikke det virkelige problem, men årsaken, opprinnelsen til formen som ” er troen på adskillelsen” , ”autoritetsproblemet ”.
Det betyr ikke at en form ikke kan fungere bedre enn en annen , men formvalg løser ikke problemet.
Formvalg gir i k k e indre fred.
Valg mellom illusjoner er egentlig ikke noe valg.
Valget mellom ego eller Helligånden som veileder for oppfattelse er mitt eneste valg.
Alle illusjoner (oppfattet med ego som veileder ) har samme hensikt :Å bekrefte adskillelsen som virkelig.

Leksjon 79 : ”La meg erkjenne problemet, så det kan bli løst .
Et problem kan ikke løses, hvis du ikke vet hva det er. Selv om det faktisk er løst vil du stadig ha problemet, fordi du ikke vil erkjenne at det er løst Dette er verdens situasjon. Adskillelsens problem, som virkelig er det eneste problem, er allerede løst. Men løsningen er ikke erkjent, fordi problemet ikke er erkjent.
Alle i denne verden synes å ha deres egne spesielle problemer. Men de er alle det samme, og må erkjennes som et , hvis den ene løsning som løser dem alle, skal bli akseptert. Hvem kan se at et problem er løst, hvis han tror problemet er et annet? Selv om han får svaret gitt, kan han ikke se dets relevans.
Det er den posisjon du befinner deg i nu. Du har løsningen, men du er stadig usikker på hva problemet er. …”
gh-jan.05




22.01.2005, 15:34
HVA ER DET JESUS I K K E MENER HER ?

Før jeg kan forstå hva Kurset sier , må jeg forstå hva det i k k e sier.

Ofte formidler Jesus i Kurset en sannhet, en rettsinnet tanke , så sier Han : Det betyr i k k e …og forklarer så hva det i k k e betyr.
Han vet at vi oppfatter det feil, urettsinnet , og kommer oss i forkjøpet slik at vi slipper å bruke masse tid ( og lidelse ) på å analysere ut fra egoets tankesystem.
Jesus snakker ikke til egoet i Kurset, men til beslutningstakeren i vårt sinn som kan velge mellom ego og Helligåndens oppfattelse.
Kurset må forstås rettsinnet for å kunne forstås, likesom Bibelen ikke kan forstås etter bokstav , men etter Ånd.

Vi vil automatisk prøve å forstå Kurset ut fra vårt kjente ego-tankesystem.
Det er denne tenkemåte som er vårt opprinnelige problem.
Når jeg leser Kurset , er det nyttig å tenke : Hva er det Jesus i k k e mener her ?
Vi må lære å ” endre tenkemåte om hensikten med verden ”

Arbeidsbok 70.9 2-4 ” Hvis det hjelper deg, så tenk på meg, som holder deg i hånden og leder deg. Og jeg forsikrer deg, at det ikke vil være noen tom fantasi.”

Tekstbok side 430 .7 ” Prøv ikke på å få Guds Sønn til å tilpasse seg sin egen sinnsyke…..
Spør ikke denne ustadige fremmede :”Hva er Jeg ?” Han er den eneste i hele universet som ikke vet det. Men det er han du spør , og det er hans svar du vil tilpasse deg. Denne ene ville tanke , som er barsk i sin arroganse , og dog så bitte liten og meningsløs, at den glir ubemerket igjennom sannhetens univers , den blir din veileder. Den vender du deg til for å spørre om meningen med universet. Og den eneste blinde ting i hele sannhetens seende univers spør du : ”Hvordan skal jeg se på Guds Sønn ? ”
Ber man det som er totalt berøvet dømmekraft, om å dømme ?
Og hvis du har gjort det , vil du så tro på svaret, og tilpasse deg det som om det var sannheten? ”

Når egoet ikke lykkes i å hindre meg i å lese Kurset, sier det : Ja, Kurset er viktig og jeg skal veilede deg så du forstår det .
” If you cant beat him, join him ”
Jeg sier ja takk, og tror det er Helligånden og blir beruset av den kløkt og forståelse jeg kan varte opp med.
”Skjelne-evne ” som Kurset snakker om er avgjørende her. ”Den ene eller den andre ” er tilgjengelig her :Rettsinn e l l e r urettsinn. Jeg må velge e n av de som veileder.
Kurset representerer Rettsinnet.
”Ber man det som er totalt berøvet dømmekraft (egoets tankesystem ,min naturlige forstand ) om å dømme (og forstå og handle etter ) ? Og hvis du har gjort det , vil du så tro på svaret, og tilpasse deg det som om det var sannhet ? ”
gh-28.12-04



22.01.2005, 14:14
DET NATURLIGE I Å BLI ANGREPET OG Å MØTE MOTSTAND .

Det er helt naturlig, normalt og forståelig (for Rett-sinn ) at jeg /du må dømmes og angripes som en som tar feil og bør kritiseres når jeg /du formidler ACIMs budskap om egoets død i klare ordelag.
Egoet kalles i Kurset : ”Faultfinder ”
Egoet må reagere slik, det er motstand mot personlighetens, individualitetens og spessiellhetens død. Det er troen på dette egoet ”lever av ”. Jesus kaller det død.

Når slik motstand oppstår i form av personlige angrep, eller ”bare ” motvilje og protest mot noen i tanke og følelse , er forståelsen for egoets natur nyttig til å velge på ny og å tilgi.

”Tilgivelse på sin side , er stille og gjør rolig intet.”
”Tilgivelse ser kun, venter og dømmer ikke .
”Tilgivelse ser kun dens (den falske ide om Guds Sønn ) falskhet , og oppgir den derfor.

Det er helt naturlig, normalt og forståelig at Wapnic som formidler Kursets essens så klart angripes, og at mange vil påvise at han tar feil. Det handler om egoets liv eller død !
Har han rett ,må egoet dø, eller rettere sagt ,drømmen om dets liv må opphøre (det har jo aldri eksistert i virkeligheten )
Har han feil , kan jeg fortsatt satse på å utvikle min personlighet og individualitet og håpe ( i fantasien ) på å finne glede ,fred og mening der.
Kurset sier at egoet beveger seg ” fra misstenksomhet til ondskapsfullhet”.
Jo mer jeg erkjenner egoet i meg , jo større sjanse har jeg til å erstatte det med mirakler og tilgivelse.” Hvem kan velge mellom det uerkjente og det erkjente ?” Bevisstgjøring er Helligåndens arbeid i oss .Derfor skulle takk være en rettsinnet reaksjon , når egoets mønster i mitt sinn erkjennes , i tanken og i aksjon.
Egoets ønske for meg er ” Søk , men ikke finn”
Derfor sier Jesus i en leksjon: ”Slutt å søk ”.
Bare når jeg får støtte for at jeg er et individuelt selv , kan jeg leve ( i smerte ) med å ikke finne.

Jo tydeligere Kursets essens formidles , jo større blir motstanden i ens eget ego og i andres.
Hva skal jeg gjøre når egoet ”overrumpler ” meg i tanke og adferd? ?
”Vær ikke redd for denne reise inn i frykt ”.
”Vær oppmerksom på det , gjør intet ”.
”Ikke motsett deg det onde ”.
”Vennlig observering , ugjør det ”
”Tilgivelse ser kun , og venter , og dømmer ikke .”
Alene kan ikke dette lykkes ,men sammen med Jesus.

Forståelse er avgjørende.
Jesus sier at ”Forståelse er Lys ”
I forståelse og lys er tilgivelse lett.
I uforstand og mørke er det umulig.

La oss gå videre i forståelse og lys når ego- motstanden går til aksjon i oss selv og i andre.
Jesus ønsker å være vårt forbilde og vår veileder.

Å formidle Kursets konsekvente budskap skaper motstand, men enda mer ”ondskapsfullt ” reagerer det når noen tror på det og demonstrerer det.
Jesu korsfestelse er et godt eksempel på det. Alle visste innerst inne i sitt rette sinn at Han talte og demonstrerte Sannheten og Kjærligheten . Det samme gjør vi .

Egoets hensikt med motstand og angrep er å bekrefte adskillelsen og dermed individualiteten som virkelig .
Helligåndens hensikt med min motstand og angrep er tilgivelse :
”Tilgivelse forstår, at det du trodde din broder gjorde imot deg, ikke er skjedd….
Den ser at der ingen synd var. Og med den synsmåte tilgives alle dine synder.” Arb.bok.side 401
gh.jan-05


22.01.2005, 14:07
”YOU PROMISED THAT YOU WILL FOREVER ANSWER . YET, L O V E , YOU ARE STILL.” The Gifts of God s.44

Som Kursstudent har jeg nå etter hvert fått en forståelse av at troen på adskillelsen og derav påfølgende skyld, er det eneste problem. Men har jeg noen forståelse av HVOR grenseløs stort dette problem er ? ?
Jesus forklarer det mange steder i Kurset , men hvor mye forstår jeg av det ?

Wapnic skal en gang ha fortalt en historie for å billedgjøre det : Tenk deg at du har mulighet til å trykke på en knapp og dermed utslette alle mennesker i hele verden , untatt deg selv. Du gjorde det . Hvilke følelser av skyld ville du da sitte igjen med ?
Dette er et svakt bilde på hva som ”skjedde ” i adskillelsen og et svakt bilde på hvilken skyld vi alle huser i vårt fortrengte sinn.

Eller tenk om jeg ”bare ” var ansvarlig for Asia-katastrofen . Tenk om jeg kunne forhindret den og all dens lidelse ved å ta en liten beslutning , men ikke gjorde det. Den skyld jeg da ville føle er et svakt bilde på skylden for adskillelsen fra Gud som jeg i vanvidd tror jeg har gjort.

Hvis skylden vår er så grenseløst stor, er det da underlig at den må fortrenges ?
Problemet er at fortrengning og derav projisering, ikke løser noe , men forsterker og opprettholder problemet .

Dette enorme problem i vår ubeviste tro om oss selv, er årsaken til absolutt alle problem vi opplever i verden sier Jesus.
Han forsikrer oss om at ”det ikke har skjedd i virkeligheten ” og at ”problemet er løst”, men jeg vegrer meg for å tro det. Jeg syns det er mer meningsfullt å intellektualisere omkring det og å være på leit.
Denne vegring fører til lidelse og ufred.
For oss som ”tror, hjelp min vanntro ”(Paulus ) er det avgjørende for vår prosess å forstå denne bunnløse skyld vi opplever og ikke minst har fortrengt.
Hvis vi ikke tar ansvar for skylden vår (fortrenger den) er det psykologisk uunngåelig at vi finner en annen som er skyldig.
Det er som kjent alt fra : Foreldre , partner , Kursstudenter , politikere ….. til Gud.
Å beskylde Gud for at han ikke holder det han har lovet (som jeg mener han har lovet ; å gi meg spesiell gunst ..), er kjent stoff for alle åndelig søkende.
Mystikerene beskriver dette , Job i Bibelen vitner om det , Helen Schucman deler dette i ”Gifts of God ” og jeg opplever det samme i min målestokk.
Forståelsen for dette gjør det mulig , sammen med Jesus , å erkjenne mitt ” ene –ansvar ” for mine oppfattelse og erfaringer i livet og ugjøre de gjennom tilgivelse slik jesus veileder oss i Kurset.
”Sannheten setter fri ”

Det er overkommelig å ta ansvar for skyld og dens konsekvenser i det små , når livet tross alt går rimelig bra .Det er når det virkelig blir mørkt og skylden fører til den dypeste frykt og fysiske og psykiske konsekvenser at jeg settes på prøve. Er jeg ansvarlig for det jeg ”ser, føler og opplever ” nå ??
Jesus sier det er ”NÅ det er tid for tro”
Håndbok for Lærere i Kurset beskriver utviklingen av tillit / tro side 10 ! ! NB
”Job – opplevelser” burde ikke være fremmed og overraskende på oss. Kanskje det er mer betenkelig hvis de ikke kommer ?
Vi kan bare klage til Gud at han ikke svarer oss på vår ”spessialness – bønn ”, men det har den uunngåelige følge at jeg gjør han ansvarlig for det jeg selv er ansvarlig for.
Gud gjengjelder ikke vår anklager , men han kan ikke svare oss på våre spesielle behovs-ønsker . Han svarer alltid :Du er min Sønn som jeg elsker og du er uten synd og skyld.
Hvis jeg heller vil ha et annet svar en dette, fordi jeg tror det er bedre , må jeg svare meg selv i mine fantasier (skape en gud i mitt eget billede ,en ”spesialness-gud”)Det er ikke noe galt med det ,men det vil aldri tilfredstille Guds Sønn.

Job i Bibelen har noen kraftige anklager mot Gud :” Gud har støtt meg ned i sølen , jeg er blitt som støv og aske .” ”Jeg ropte til deg , men du svarer ikke ,….” ”Du har snudd om og er nådeløs imot meg , du kjemper imot meg med veldig hånd ” Men han har en annen oppfattelse på slutten av Jobs bok :” Jeg har talt om ting jeg ikke forstår,…” ”derfor tar jeg hvert ord tilbake,…”

Helen Schucman angrep også Jesus ofte under nedskrivningen av Kurset .Jesus korrigerer henne vennlig og meddeler i klare ordelag hvorfor hun gjorde det.Her kan vi alle lære om Jesu vennlighet og kompromissløshet. Dette kan vi lese om i boken ”Historien bak Et Kurs i Mirakler ” av Kenneth Wapnic ! ! ! NB

Jeg vil sitere litt fra Wapnic sin bok ”King Lear , ”Love and Be silent ” Forgiveness and Defenselessness.”
Side 25 :”Many of you know that some of Helens poems are concerned with blaming Jesus for her misery ,while others acknowledge her love for him; This one clearly is the category of the former .(The Ancient Love ) Here Jesus stands accused by Helen of being silent - not being there for her.This is a clear projection of her having silenced him , and an example of what can be called the egos silence , which lies buried in all our minds . It involves a deep sense of sin and guilt over what we believe we did to God.We rejected Him , and continue to reject Jesus ,but blame Them for being absent in our lives . We said to God, in effect : ”Your love is not enough .I will find my own,thank you.. Your kingdom is not what I need . I will make my own, thank you. The guilt over this betrayal is so horrific that we literally made up a world to hide it , which then becomes a world in which we re-enact the same dynamic of silencing the Love of God . However, now we project our guilt by blaming others , holding them responsible for our being so unhappy and miserable , and atop the list are the two great Abandoners : God and Jesus . Again, in this poem Helen turns her sight to the perceived absent and silent Jesus :”

Love, You are silent.Not one shining word
Has reached my heart for an eternity
Of waiting and of tears. I have forgot
Your face that once was everything to me ,
But now is almost nothing . What You were
I do but half remember. What You are
I do not know at all. What You will be
Is unimagined. Sometimes I belive
I knew You once . And then again I think
You were a dream that once I thaught was real.

My eyes are closing , Love , Without Your Word
I will but sleep, and sleeping will forget
Even the dream . Is silence what You gave
In golden promise as the Son of God?
Is this bleak unresponsive shadowland
The overcomming that You offered those
Who understood the Father through the Son?
Is endless distance what must stand between
My Love and me?You promised that You will
Forever answer.Yet, Love ,You are still.

Wapnic fortsetter :

”I think any one of us could have written that poem.It is a searing indictment of Jesus for not being there for us when we needed him, and for not keeping his promise.However, it is quite obvious , if we were honest with ourselves , that the searing indictment would really be directed within. W e are the ones who betrayed Jesus , and condemned him to silent existence in the graveyard of our minds. His love is always present ; but we are the ones who silenced it. Our guilt is so horryfic and horrendous – there are no words in the english language, or any other language for that matter that can adequately describe such guilt – that we had no choice but to cover it over , project it , and then blame everyone else , including Jesus and God.One could even say that all religions represent an attempt to hide this guilt, either by pretending we believe God is not angry and loves us , or by projecting the guilt , making Him the one responsible for the separation and our misery.
Thus we make God and Jesus into spesial love or hate partners. In spesial love They are wonderful.They love us and we love Them - one happy family. But again, this is but a defense against the undelying feeling of guilt that comes from believing we abondoned Them forever. Thus They had no choice but to abondon us. In spesial hate we say more directly that They do not keep Their promise, loving only certain people or certain groups. Whichever form our projections take, the ”God ” we end up worshipping is one of specialness”.

Jeg vil tilslutt minne om hva Svaret , Tilgivelse er :
Sitat fra ACIM i arbeidsboken side 401 : ”Tilgivelse forstår , at det du trodde din bror gjorde imot deg, ikke er skjedd. Den unnskylder ikke synder, og gjør dem virkelige. Den ser at der ingen synd var.Og med den synsmåte tilgis alle dine synder….”

”Hva er synd , annet enn en falsk ide om Guds Sønn? Tilgivelse ser kun dens falskhet , og oppgir den derfor. Det som nå er fri til å avløse den er Guds Vilje….”

”Tilgivelse på sin side er stille, og gjør rolig intet….
Tilgivelse ser kun, og venter, og dømmer ikke.
Den som ikke vil tilgi , må nødvendigvis dømme,……”

Side 473 :” Et mirakel er en korreksjon.Det skaper ikke, eller forandrer noe overhode.
Det ser kun på ødeleggelse , og minner sinnet om at det som det ser er falskt.
Det opphever feiltagelser, …
Miraklet aksepteres først igjennom tro, ….”
gh



01.01.2005, 15:18
JEG ER SÅ GLAD AT JESUS KOM !

Jeg er så glad at Jesus kom!
Han viser den Nye Vei:
Endring av tanken gjør oppfattelsen ny!
Tilgivelse og fred, det kan den by.
Alle gamle tanker førte kun i ring.
Målet og starten ble den samme ting.
Mye strev til ingen nytte.
Mye sorg var hele byttet.
Tydelig og klar er den Nye vei:
Jeg ser min tanke, og erkjenner den som min,
og spør på ny : Hva er Tanken Din?

Dette er Gaven Han gir til sin bror,
og like vennlig hver eneste gang .
Hva mer kan jeg ønske, enn det Vakreste på jord?
gh-2004


01.01.2005, 15:17
DEN NYE VEI.

Alle mennesker har angst. Første gang et barn opplever at det er adskilt fra mor gråter det og opplever angst.
Hvordan vi takler angsten vår avgjør hvor vanskelig livet oppleves.
Noen tidlige mønster lærte vi i ung alder, de var overlevingsmekanismer. Foreldrene var ofte rollemodeller. Vi lærte kanskje alle metoder som ikke var optimale måter å takle angsten på.
Å kontrollere og fortrenge angsten er de fleste av oss gode til, men det er en dårlig løsning.
Å være god i denne kontroll og fortrengning har en pris", som sand i maskineriet" som tapper for energi og vil ofte ende med at vi møter veggen.(Jesus sier det er grenser for hvor mye lidelse vi kan tåle før vi begynner å stille nye spørsmål og blir villige til å lytte.)

Psykologene sier at alle problem kommer fra angsten. Det er det nederste nivå ,årsak som får mange ulike virkninger. Det betyr ikke at det ikke er noe dypere årsaksnivå, men de sier de ikke vet om noe dypere.
Angst blandes ofte med frykt for erfaringen har lært meg at angsten fører til frykt.

Det sentrale må være å gjenkjenne min angst .Kun da kan jeg lære å takle den på en Ny måte.

Når jeg gjenkjenner, observerer min angstreaksjon med synkende selvfølelse og diverse andre kjente følelser og reaksjoner er tiden inne til å prøve den Nye måte, eller kanskje i første omgang bare observere meg selv praktisere den gamle ,dårlig fungerende metode, og se på resultatene. Og tenke: Er det en annen måte å takle dette på ?ER det dette jeg ønsker?

Når det skjer igjen: De kjente følelser kommer i en gitt situasjon og den synkende selvfølelse tar over automatisk og livet ikke oppleves godt ,da er tiden inne til å ikke analysere og si at det er noe tull som det ikke er noen grunn for. Det vil være det motsatte av aksept.
Si heller: Ja, ja der er det igjen, jeg er skrudd sammen slik og derfor er mine følelser og reaksjoner slik. DET ER KJÆRLIGHET TIL MEG SELV, DET ER AKSEPT.
Sorgarbeid er viktig, men det kan ikke skje før jeg har AKSEPTERT tapet.
Det bety at jeg ikke lenger håper, forventer at dette skal forsvinne, bli borte, at jeg skal bli bedre....

Bare ved å se angsten, akseptere angsten og gi meg selv kjærlighet i min egen angst, kan jeg møte andres angst i ulike former , ved å se den, akseptere den og gi min bror kjærlighet.
Ja, ja, han er skrudd sammen slik... Vi er i samme båt(like i ego)
Jesus sier: SE DIN BRORS (se ditt eget og aksepter det, så kan du se din brors) ROP OM HJELP(omfortolke angrep, fordømmelse osv. til rop om hjelp som mitt eget er ) OG SVAR HAN. .( ikke nødvendigvis med ord men med tanke, holdning, oppfattelse =tilgivelse.
Hvis jeg ikke aksepterer min egen angst, fordømmer jeg meg selv for den (uærlig) vil jeg automatisk projisere den fordømmelse over på min brors angst- symtomer.
Alle har ikke lært å tilgi seg selv for angsten sin. Selvfordømmelse er ikke uvanlig.
Når jeg lærer v Helligånden å tilgi meg selv for den vil jeg automatisk hjelpe min bror.
Jesus sier det er den eneste hjelp jeg kan gi. For å tilgi min bror må jeg først tilgi meg selv.

En erkjennelse av (1) og forståelse for (2) min angst og en Ny reaksjon(3) på den er det jeg må lære. Målet er ikke å få den vekk, men å reagere på den i øyeblikket på en Ny måte.
Dette er å gi meg selv(og andre) kjærlighet.
Kan livet ha større mål? ? ER andre reaksjoner på min (og andres) angst noe godt alternativ??

Å ønske angsten vekk (=problemene jeg opplever) er årsaken til at jeg fortrenger den, som er en dårlig løsning("ikke-tilgivelse")
Å fronte angsten er muligheten til aksept og tilgivelse. Dette fører kanskje ikke straks til at den forsvinner, men til kjærlighet til meg selv, min bror og Gud.
Finnes det noen større Ønsker og Mål?

Angst, tilgivelse og kjærlighet hører sammen som "sorg og glede vandrer tilhope" i prosessen.
Først når jobben er gjort er det bare glede. Troen , vissheten om at dette vil nås tilslutt, er glede nå.
Så la oss akseptere uten beklagelser at sorg og glede "vandrer tilhope" mot Livets Mål!!
Skulle jeg likevel ønske en annen vei til fred , så finnes den ikke ,bare i fantasier.
La oss huske i stridens hete: "Gud elsker os alle med den samme upartiske Kjærlighet".


Hva gjør (tenker..) jeg så i de situasjoner jeg ikke takler bra eller takler dårlig? Hva svarer jeg meg selv(og broren) angående mine uvaner, avhengigheter, mindre akseptable sider?
Jeg har kun to valg: Aksept eller fordømmelse. Kjærlighet eller fortrengning.
Kanskje jeg skulle prøve den Nye Vei hvis den gamle ikke har fungert bra?

Jeg kan aldri lære tilgivelse hvis jeg ikke lærer å akseptere min svakhet .For det er den som må tilgis!! Strutsemetoden er lite hensiktsmessig i forhold til Fred.
Det er bedre å være "svak" og ærlig og glad enn å være "sterk" og uærlig og trist.
Min svakhet er min styrke for ved erkjennelsen av den kan jeg gi meg selv kjærlighet og tilgivelse for det som ikke er virkelig men synes så.

Den som lenge har fortrengt sin svakhet(=uærlig mot seg selv) vil til slutt møte veggen. Det er den store Mulighet til Nye tankemønster og større ærlighet. Det er aldri så gale at ikke Kjærligheten kan bruke det, nyttiggjøre seg opplevelsen og peke på den Nye Vei.
Min oppgave er bare å være stille og lytte og lære. Lenge nok har jeg kjempet for ”jeg vil ha det således"
Nå vil jeg be: La Din vilje skje.

Dette var noen tanker fra Gannsfjord - havet i solgangsbris og strålende sol og 18 grader 9.8-04.Tankene står slik som de falt under seilas.
Ny- båten heter SJALAVITA.
gh-2004


01.01.2005, 15:15
SØK IKKE Å FORANDRE SJEFEN !!

Jeg går innom en butikk for å handle noe.
Der møter jeg en bekjent som i mange år har jobbet i en annen butikk. Der
var det mye stress og effektivitetsjag.
Jeg senset at han var så rolig og harmonisk nå.
Jeg sier spontant: Her har du det godt, at du ikke begynte her for lenge
siden?
Det var han enig i og sier: "Sjefen var ikke helt god heller der......"og
jeg merket en mørk skygge over ansiktet da han sa det.
Jeg fikk kjøpt det jeg skulle , takket for handelen og vi tok farvel.

Da jeg satte meg inn i bilen , ble jeg sterkt minnet om en setning han
sa:" SJEFEN VAR IKKE HELT GOD HELLER DER..."
Det var noe kjent med denne uttalelsen. Hadde jeg ikke hørt dette før i
mange ulike versjoner?
Jeg hadde selv hatt en konflikt med sjefen min for kort tid siden. Jeg
dvelte ved den, og åpnet mitt sinn og stilte en del spørsmål.
Da var det som om en luke åpnet seg i min hukommelse og jeg så for meg at så
godt som alle jeg kjente , hadde berettet om konflikt med sjefen på
jobben, "sjefen" hjemme , en partner eller en venn.
Mye sorg og lidelse hadde det medført.

Kursets budskap talte sterkt til meg i denne situasjon:
Vi tror at sjefen gjør livet vanskelig for oss, og ser ikke at det er vi som
har valgt sjefen slik som han fremtrer for oss.
"Søk ikke å forandre verden (sjefen), men velg å forandre den måte du tenker
om verden ( sjefen ) på." Tekst s 445
"Søk ikke etter en annen årsak.." s 515
"Søk ikke utenfor deg selv, for det vil ikke lykkes.." s 617
"Søk ikke å befri deg fra problemer her, verden ble laget så problemer ikke
kan ungås." s 653
"Søk ikke å gjøre din spesiellhet til sannhet,..." s 515

Hvis vi likevel ikke makter situasjonen , og må slutte el. så er det ok, men
leksen blir da likevel den samme: Ikke å gjøre sjefen ansvarlig for våre
problemer!
Så er leksen fortsatt den samme ( tilgivelse ) selv om klasserommet endrer
form.
Konflikt er det motsatte av Fred ,og jeg er alltid "ansvarlig for hva jeg
ser, føler og opplever..."

Jeg sier :
..........(navn) jeg holder deg IKKE ansvarlig (dvs. du er ikke årsaken
til denne opplevelse/lidelse.
Jeg er ansvarlig for årsaken til det jeg "ser føler og opplever" nå.
Jeg er ansvarlig for mine projeksjoner og påfølgende skyld, lidelse osv
Han er ansvarlig for sine projeksjoner og påfølgende skyld, lidelse osv
Jesus kan ugjøre begges skyld , når vi gjør "vår del" i tilgivelsen.

Takk til alle sjefene mine som har åpnet øynene mine for Gaven!!
gh-2004


01.01.2005, 15:14
SKAL JEG IKKE HJELPE MIN BROR...?

Jeg snakket med en bror
som sa omtrent som så:
Skal vi ikke hjelpe en bror som ligger nede nå?
Svaret må bli ja, og det var det jeg sa.

Men hva vet jeg om HANS behov?
Kanskje han var speilet mitt og ikke hørte hva jeg ga.
Hva slag briller så jeg med? VAR det han som led?
Kanskje så jeg bare meg i speilet som han var?

Kanskje JEG behøver hjelp?
Og hvem skal hjelpe da?
Kanskje broren min var han som hjelpen GA?
Kanskje han var speilet mitt som viser at JEG lider litt?


En dominerende og vanlig årsak til å hjelpe er å heve min egen selvfølelse.
Det skjer ofte på bekostning av en annen (jeg er bedre, flinkere, osv )
Det gjør ingenting, men det må erkjennes og tilgis for at FORENING og HJELP skal skje på sann måte.
Erkjennelsen : "Begge behøver vi nå den SAMME Hjelp er inngangsporten til Hjelp for begge.
Jesus sier at "alt som har samme mål ER det samme."
Egoets mål er alltid skyld og angrep og sier at vi er forskjellige.
Helligåndens mål er alltid fred og glede og sier at vi er e n.

Hva er min UNDERLIGGENDE grunn for å hjelpe?
Den er vanligvis alltid ego- motivert.
Denne underliggende motivasjon ( angrep, behov for å heve min selvfølelse osv) må jeg se og tilgi , kun da kan Forening, Hjelp og Helbredelse skje.

Målet er ikke å ha en god følelse når jeg har hjulpet noen, men Fred.
Ego kan gi en god følelse men ikke Fred.
MIN tilgivelse av meg selv er ALLTID den Hjelp jeg kan gi.
Min bror er meg selv - jeg ser meg selv i han.

Å hjelpe , være vennlig og imøtekommende på vanlig menneskelig måte skal man være, men ikke åndeliggjøre det. Det er noe på siden av Virkeligheten.
Å hjelpe min bror er å se/erkjenne MINE blokkeringer mot Kjærligheten i prinsippet og tilgi de - da skjer Forening.
Valg av fokus og virkelighet (/fantasi) er det viktige.
Derfor er ikke fysisk nærvær nødvendig for å hjelpe min bror, men tilgivelse er.
"Tilgivelse forstår at det jeg (eller han...) trodde min bror gjorde imot meg (eller seg selv...) ikke har skjedd"
"Det finnes en Veileder og Hjelper inni deg ( min bror ) som alltid har evne og vilje til å Hjelpe"
Dette er budskapet jeg som hjelper må formidle med eller uten ord og først og fremst demonstrere det.
Hvis jeg har stor investering i å hjelpe noen , demonstrerer jeg det motsatte. Enhver kan og må ta ansvar for sin egen hjelp.
Troen på Hjelperen er det jeg skal formidle , og det kan jeg kun formidle i den grad jeg selv er hjulpet og er i kontakt med Han.
Jeg kan gi det jeg har mottatt, og det vil jeg automatisk gi til alle.
Derfor er min tilgivelse alltid mitt ansvar og Svaret.
"Min hellighet velsigner verden."


Psykoterapi side 23 : "Det er kun en måte hvorpå vi kommer dertil hvor alle drømmer begynte. Og det er der vi vil legge dem fra oss , så vi kan komme vekk i fred for evig. HØR EN BRODER ROPE OM HJELP, OG SVAR HAM. Det vil være Gud du svarer for ,for du kalte på Han. Der er ingen annen måte å høre Hans Stemme på. Der er ingen annen måte å søke Hans Sønn på. Der er ingen annen måte å finne ditt Selv på."

Psykoterapi side 26:"Hvordan nås det? (det endelige mål) Terapauten ser i pasienten alt det han ikke har tilgitt i seg selv , og gives på den måte ennu en sjanse til å se på det ,ta det opp til ny vurdering og tilgi det. Når dette skjer, ser han sine synder som forsvunnet inn i en fortid som ikke lenger er her."
Side 27:"Den prosess som foregår i dette forhold er faktisk, at terapauten i sitt hjerte forteller pasienten ,at alle hans synder er han forlatt, sammen med hans egne."
gh-2004


01.01.2005, 15:12
MÅLET I DAG.

Målet i dag er ikke suksess i verdens forstand (å være best, være bedre, finere ,snillere, rikere enn andre eller å forbedre meg selv.....) men at jeg kan velge fred i de situasjonene som skjer, som jeg er ansvarlig for og har arrangert i drømme - manuskriptet mitt.
En kjærlig og vennlig Korreksjon er alltid Helligåndens svar til en sovende sønn.
Ego hater, og har alltid motstand mot Korreksjon som i siste innstans er dets død.
Mitt Rette Sinn elsker den og vet at Den er Liv.

Fred er ikke avhengig av spesielle handlinger eller adferd, som er å "forberede et mirakel, som vi ikke er bedt om".
Jeg er bedt om å bringe mine tanker, adferd og sinnstilstand til Han i dag, nå i det manuskriptet jeg har valgt . Da kan jeg be om et bedre valg, en bedre veileder, og lærer.

Fred er ikke for de som har det bra, men for de som erkjenner sin ufred , lider under den og har et ønske om å bytte den ut med fred.
Min ufred er dypest sett mitt rop om Hjelp, Kjærlighet og Fred.

Prøver jeg å lage min egen glede og fred ("min egen lykkes smed" ,"det er ikke mer glede enn du lager selv" ) støter jeg Guds tilbud om Fred ifra meg fordi ego og Ånd har diamentralt motsatte mål. "Der er ingen annen Fred enn Guds"

"Utsend til verden budskapet om skyldens opphør".
Bara ved å motta min egen Uskyld kan jeg gi den videre - og Uskyld er alt jeg behøver å gi og er det eneste som i Sannhet kan mottas.

Uskyld er Fred og Fred er Uskyld. Dette er målet I DAG.
gh-2004


01.01.2005, 15:11
STYRKE SER FORBI FREMTREDELSESFORMER

Styrke ser forbi,
Svakhet gjør virkelig.

Svakhet finner feil (faultfinder)
Styrke ser bakenom.

Svakhet oppfatter angrep,
Styrke oppfatter et rop om hjelp.

Svakhet ser grunn til beklagelse og forsvar
Styrke ser, venter og dømmer ikke.

Svakhet bedømmer og analyserer,
Styrke aksepterer.

Svakhet søker febrilsk og er utilfreds,
Styrke takker sin Far for Hans gaver.

Svakhet er effektiv og aktiv og tror at mye må gjøres.
Styrke vet at alt er gjort , og gleder seg over det.

"STYRKE SER FORBI FREMTREDELSESFORMER."
gh-2004


01.01.2005, 15:09
LIKER D U KRIG , BOMBER ,TERROR …..?

Jeg antar at ditt svar er NEI med ulikt styrke i engasjementet.
Det er STOR sansynlighet for at svaret burde være JA.

Ærlighet hva ER det?
Vil bare minne om et ord fra ACIM om krig, bomber og terror:
"I dag prøver vi å anvende en ny slags "projeksjon" .Vi prøver IKKE på å bli
fri for det vi ikke kan like ,VED Å se det utenfor.
I stedet prøver vi på Å SE I VERDEN HVA SOM ER I VÅRT SINN, og hva vi ønsker å
erkjenne at der er.
Således prøver vi på å forene oss med det vi ser, fremfor å holde det adskilt
fra oss. Det er den fundamentale forskjell imellom visjon og den måten du ser
på. "side 47 i arb. bok

Lykke til når du prøver!!
"The end is as sure as God!!"

gh-2004


01.01.2005, 15:07
DET VAR FRED JEG KOM FOR Å FINNE !!

Slik tenker Helligånden og Jeg med stor J.
Mange andre mål har apellert til meg igjennom tidens gang.
Men alle har de skuffet.
De gav ikke hva de lovet.
Et Nytt Mål har jeg funnet :
Indre fred er nå mitt Overordnede Mål.
Jeg er ikke alene i dette.
Helligånden og hver eneste bror har dette Mål.
Jeg faller til ro med tanken: DET VAR FRED JEG KOM FOR Å FINNE.

Fornyet beslutning vil jeg ta, igjen og igjen, dag for dag ,
inntil jeg er Hjemme i Fred.
gh -2004


01.01.2005, 15:03
JESUS LEVER I KURSET

Hva sier ACIM egentlig?
Forstår jeg det slik Forfatteren har ment?
Hvor viktig er det for meg å lære og studere Kurset?
Hva mener Jesus når Han sier at" enten aksepterer jeg alt i Kurset eller sa aksepterer jeg intet"?
Det kan neppe være å kunne det utenat, men det må i hvert fall innebære å forstå det
innholdsmessig og akseptere dets konsekvente innhold som er innkonsekvent i dets form.

Hvor mye tid syns jeg studering av Kurset, Fredens og Kjærlighetens Vei fortjener?
Fem min. per dag, en time, fem timer eller så mye lesing og så mye praktisering og dveling ved det som mulig?
Tiden til studie og praktisering av Kurset viser hvor mye jeg verdsetter det, ikke hva jeg sier i
festtaler.
Hvor hel eller halvhjertet er jeg i mine studier?
Kan det være at jeg egentlig ikke ønsker a finne denne Vei ? Det kunne i så fall være ett godt
utgangspunkt for neste skritt .
Kan det være at jeg heller vil leve i ufred og angrep (angripe, dømme, projisere.. )enn i Fred og Kjærlighet?
Vet jeg egentlig hva Fred og Kjærlighet er?
Har jeg noen sammentigningsgrunnlag?
Hypotetisk tenkt: Hvis jeg møtte Jesus på veien til byen i dag . Hvor mye tid ville jeg satt av til a høre på og prate med Han?
Ville jeg trodd at Han kunne veilede meg? Ville jeg lyttet i ferm minutter, sagt "ha det" vi snakkes senere?
Kanskje ville jeg nyttet like mye tid som jeg nytter på Kurset?
JESUS LEVER I KURSET, JEG KAN IKKE KOMME NÆRMERE HAN ENN DER!
JESUS LEVER I MITT RETTE SINN - KURSET VISER MEG, VEILEDER MEG TIL DETTE SINN !
JESUS LEVER I M E G / D E G !
Å studere mattematikk er ganske kjedelig hvis jeg ikke forstår og har barriærer mot mattematikk.
Forståelse gir motivasjon, håp og mening.
Erkjennelse gir motivasjon, håp og mening.
En barriære kan være en ubegrunnet frykt for å misslykkes (prestasjonsangst).
Ubegrunnet fordi erkjennelse av mangel på kunnskap er forutsetningen for a lære den. ,
Det kan og være at jeg ikke forstår de grunnleggende regler, prinsipper ("kan har mange hull") i mattematikk og / eller Kurset.
Kanskje jeg må gå tilbake i boka og få tak i de grunnleggende lekser, prinsipper som alt senere i boka bygger på ?

"Hva mener Han når Han sier..... "
"Hva er Hans definisjon av dette grunnleggende begrep?"
"Hva forstår JEG?"
"Kan denne forståelse trenge korreksjon?"
Bare ett svar er rett i mattematikk, men mange svar kan regnes ut og forsvares!
Mange svar kan gis av ACIM, men kun en er fasit.

Når Jesus har lovet å være min Veileder når jeg ønsker det, hvordan må den veiledning være når Han sier at alt egoet tror er det motsatte av Sannhet og Hans Veiledning?
Kanskje må veiledningen komme i en mild og vennlig korreksjon?
Er jeg åpen for korreksjon, eller vil jeg heller ha bekreftelser på min fasit?
Kansskje er det årsaken til at jeg ikke hører Hans vennlige veiledning?
Paulus sier : "Lær av idrettsmannen, han satser alt for a vinne en krans som visner..... "
Hvilken krans er det jeg satser på å vinne?
Er det verd innsatsen ?Tror jeg på mitt mål?

Jeg blir ofte imponert av personer som står frem på TV og forteller om veien til "deres krans". De har fått den og betalt prisen, ofte i livslang innsats. De demonstrerer sin forståelse eller mestring eller begge deler, og tilfredshet og glede synes a fylle dem.
Men visner kransen? Hvor lenge varer den?
Hvor varig er den krans jeg søker og bruker min tid og mine evner på?
Paulus oppfordrer:"Søk å nå den krans som aldri visner og varer evig"!
Fra leksjon 93 side 161 : "Du tror du er hjemsted for ondskap, mørke og synd. Du tror at hvis noen kunne se sannheten om deg, ville han bli frastødt og vike tilbake fra deg som fra en giftslange. Du trorat hvis sannheten om deg ble avslørt for deg, ville du bli grepet av en så intens redsel, at du ville styrte deg selv i døden for din egen hånd, fordi det ville være umulig å leve videre etter a ha sett dette …
Disse overbevisninger er så fastgrodde, at det er vanskelig å hjelpe deg til a innse at det er basert på Intet - At du har tatt feil er innlysende.........

Hvorfor blir du ikke overlykkelig ved forsikringen om, at alt du tror du gjorde aldri ble gjort, at alle dine synder intet er, at du er så ren og hellig som du ble skapt, og at lys og fred og glede bor i deg?
Ditt bilde av deg selv kan ikke stå seg imot Guds Vilje. Du tror at dette er døden, men det er livet . Du tror at du blir tilintetgjort, men du blir frelst......
Frelse nødvendiggjør kun aksept av en tanke: Du er som Gud skapte deg, ikke som du gjorde deg selv til .
Uansett hva ondt du tror du har gjort, er du som Gud skapte deg. Uansett hvilke feiltagelser du har begått, er sannheten om deg uforandret. Skapningen er evig og uforanderlig. Din syndfrinet er garantert av Gud.....
"Hvorfor blir du ikke overlykkelig ved forsikringen,. ???"
Hvor mye vil jeg invistere i å finne og erkjenne denne "overlykkelige tilstand"?
Hva er det neste skritt for meg?
Jeg bare spør.
gh-2004

KURSETS VEI.
Her er en repetisjon av, og noen påfølgende tanker fra sist tirsdagsmøte:
Det er mange veier som fører til samme MÅL: Erkjennelsen av at "GUDS SØNN ER UTEN SKYLD".
Veienes form er ulik ( Kurset er for eks. en vei) men målet" USKYLD" er det samme for alle veier.
Det er ikke alene å si / forstå ordene som er målet, men opplevelsen av at jeg og min bror" ER UTEN SKYLD".
I tillegg til disse "mange veier" er det en tredje vei som garantert IKKE fører til målet USKYLD.
Denne vei er finurlig, fordi den trenger seg inn i alle andre veier og omfortolker de etter sitt eget mer og mindre skjulte mål: GUDS SØNN ER SKYLDIG. Denne vei kalles i Kurset egoets tankesystem.
Det har en skjult dagsorden, skjulte hensikter.
Ego som veileder kan ALDRI føre til MÅLET. Det er Guds mislykkede apekatt og kan tilsynelatende ha samme mål: "Hvis du projiserer eller fortrenger så forsvinner skylden"
Jesus sier at "Søk og ikke finn " er dets doktrine.
Ved å igjenkjenne egoets vei, som kommer til utrykk på utallige måter
(projeksjon, fortrengning, spesiellhet , angrep, skyld påført andre og meg selv osv, osv... ) kan vi be Helligånden / Jesus om hjelp til å forkaste den som sann og "le av den".
Og det er helt logisk og forstålig at å angripe meg selv og andre på finurlige måter selvsagt ikke kan føre til fred.
Rosemarie fortalte en historie fra en film om en mann som reagerte Rettsinnet med Kjærlighet (som Jesus) da han ble grovt angrepet . Angriperen spurte hvordan det var mulig. Han svarte da at det var pga. HARD JOBBING i lang tid.
KURSETS VEI er også hard jobbing i lang tid.
IKKE hard jobbing i å gjøre, handle rett, utvikle seg, kjempe mot synden osv,
MEN i å SE på det jeg tenker, gjør og opplever SAMMEN MED JESUS og DERIGJENNOM miste troen på min egen evne til å forbedre meg, og SÅ be Jesus om hjelp til en NY OPPFATTELSE = MIRAKLET =TILGIVELSE = FRED = "GUDS
SØNN ER UTEN SKYLD"( ”Sangen”) som AUTOMATISK endrer oppfattelse og adferd ("Gjenklangen")
Underliggende SKYLD er alltid problemet, Å TILGI seg selv med Jesu hjelp ,er alltid Svaret.
Egoets tankesystem er en dårlig veileder også i å vurdere Rettsinnethet og Kjærlighet.
"Gjenklangen" i form som kommer fra "SANGEN" i Rettsinnets forening med KOMPONISTEN, kan ikke ego bedømme.
Kun Kjærlighet kan gjenkjenne Kjærlighet.
Ego vet ikke hva Kjærlighet er, men vet mye om handel / spesiellhet, avhengighet, angrep "tilgivelse for å ødelegge ” osv , osv ...

Jesus sier : "For egoet er egoet gud"
Alle har erfart noe av Kjærlighet sier Jesus, og derfor har vi inni oss en fornemmelse av hva Kjærlighet er, og ikke er.
Korsfestelsens budskap var: "Undervis kun i kjærlighet, for det er det du er. "
Korsfestelsen var et resultat av klart motstridende tankesystemer ; det fullkomne symbol på "konflikten" imellom egoet og Guds Sønn. Denne konflikt synes like så virkelig nu, og dens leksjoner må læres nu som dengang. "
''Jeg (Jesus) tilbød derfor en annen fortolking av angrep, en fortolking jeg ønsker å dele med deg.
Hvis du vil tro den, vil du hjelpe meg med å undervise i den."
"For min og din skyld valgte jeg (Jesus ) må demonstrere, at det mest opprørende angrep, som ego bedømmer det, ikke betyr noe ”.
Sitater fra tekstbok s. 93 ff.

gh-2004
PROBLEMET ER I K K E PROBLEMET !
At jeg har vondt i skulderen, er ikke problemet
At jeg gjør samme feil påny , er ikke problemet.
At han angrep meg, er ikke problemet.
"Nå gjorde jeg (han) det igjen", fører til skyld og selvbebreidelse eller angrep og bebreidelse av andre. DET E R PROBLEMET ,for DEN tenkemåte er hindringen for SVARET, som er TILGIVELSE og FRED.
Kurset er ikke et kurs i å endre adferd og unngå bestemte situasjoner, MEN å endre TENKEMÅTE om dem.
Det handler om a velge veileder i mitt sinn om MÅTEN JEG OPPFATTER SITUASJONEN PÅ.
"Du er aldri ute av deg selv av den grunn du tror",sier Jesus.
Problemet er ikke at livet går litt, eller mye på tverke, MEN at jeg ikke er årvåken og villig til å motta miraklet i nettopp den situasjonen.
Forventningene til livets gang bør ikke være en bestemt ytre fremtredelsesform, men å kunne velge fred via mirakel og tilgivelse i de fremtredelsesformer som oppstår - og som jeg bevisst eller ubevisst selv har laget /arrangert .
TILGIVELSE DEKKER A L L E MINE BEHOV !
Fremtredelsesformer gjør det ikke, selv når jeg "får" det jeg ønsker mest . Hvem er da veilederen?
"Alle ting jeg laget kan nyttes av Han".
Fremtredelsesformene har jeg laget, NETTOPP DE er Helligåndens utgangspunkt og materiale for å lære meg tilgivelse i stede for beklagelse, å gi meg håp i stede for håpløshet og selvbebreidelse.
Det betyr at hvert problem / vanskelighet er miraklets fødselsmulighet og fødselssted .
Når fokus og forventning er på bestemte fremtredelsesformer har jeg gått i fellen og jeg kan igjennom de velte meg i egospillet med smerte og ufred INNTIL jeg våkner opp og ser hvem jeg valgte som veileder og fortolker i situasjonen. En vennlig stemme sier "Velg en gang til".
Når fokus er på "endret tenkemåte"og dermed endret oppfattelse, er fokuset MIRAKELRETTET.
"Søk ikke å endre verden (formen) , men velg å endre ditt sinn (tenkemåte, oppfattelse) om verden. "
Når livet oppleves tungt og grått og den indre sang (tilgivelsens følgesvenn) er fraværende fordi jeg mener fremtredelsesformen er feil, er tiden inne til å be:
Helligånd, hvilken skjult blokkering (hvilken tenkemåte om situasjonen / problemet) i min tanke/oppfattelse behøver jeg å se nå for å komme et skritt videre ?"Fremfor alt ønsker jeg å se"
Anklager mot Gud kan fort oppstå (jmfr .Job)når fremtredelsesformen er "feil" og når den indre sang og håp ikke er nærværende: ”Jeg satset alt på Deg, Hvorfor er Du så langt borte ” ”Hvorfor går prosessen så sent?” osv, osv..
Det kan ofte gå lang tid i selv- pine før jeg erkjenner at nettopp beklagelsen mot Gud er min selvvalgte tilstand og dermed årsaken, og svaret på mitt spørsmål. Å se min beklagelse er første skritt mot fred.
Miraklet er alltid svaret på beklagelse!
En indre sang er alltid miraklets følgesvenn.
Når takknemmelighet ikke erkjennes i mitt hjerte, må beklagelsen være mitt valg - selv om de i øyeblikket ikke erkjennes.
Kanskje jeg undervurderer adskillelsens problem i mitt eget sinn og min uerkjente avhengighet /"kjærlighet" til det?
Hvis adskillelsens problem er av en slik størrelse som Kurset beskriver, så er det kanskje forstålig at løsningen må ta noen tid å erkjenne?
Kanskje jeg har glemt" at Hans (Helligåndens) interesse og omsorg for meg er grenseløs"?
Kanskje jeg har glemt Epilogen i Kurset?
Den starter slik:" Glem ikke, at når denne reise først er begynt, er avslutningen sikker. Tvil på veien vil komme og gå, og gå for a komme igjen.
Alikevel er avslutningen sikker. Ingen kan unngå å gjøre det Gud har utpekt ham til a gjøre.
Når du g!emmer , så husk at du går sammen med Ham, og med Hans Ord i ditt hjerte.
Hvem kan miste håpet, Når et Håp som dette er hans?
Illusjoner om håpløshet kan dukke opp, men lær hvordan du skal unngå a la deg villede av dem.
Bak hver enkelt er der virkelighet, og der er Gud..... "La oss gå ut og møte den nyfødte verden, i bevisstheten om at Kristus er gjenfødt i den, og at denne gjenfødsels hellighet vil vare evig. Vi var faret vill, men Han har funnet veien for oss …”

"Jeg takker deg Fader for Dine gaver til meg"

gh-2004

TAKK TIL JESUS !
Takk at Lyset er kommet!
Takk at Du " etablerte soningen"!
Takk at Du "lærte en mektig leksjon for oss alle" !
Takk at Du husker når jeg glemmer!
Takk at Du våker når jeg sover!
Takk at Du tilgir når jeg angriper!
Takk for Din tolmodighet når jeg raser !
Takk at Du aldri tar mine illusjoner alvorlig !
Takk at Du alltid husker hvem jeg ER !
Takk for Din konstante, Vedvarende, Kjærlige og Vennlige Oppfattelse av meg !
Nå vil jeg frembringe og stadfeste Lyset, ved å forene meg med Deg , og gi hva jeg har fått,
og huske for min bror når han glemmer,
og våke for han når han sover,
tilgi han når han angriper,
være tålmodig når han raser og
alltid huske hvem han ER !
Ditt Sinn som bor i meg, vil gjøre det igjennom meg.
Amen .

Fra leksjon 193:
"Gud ser ingen motsigelser. Men hans Sønn tror han ser dem. Derfor har han bruk for En Som (Helliganden/ Jesus) kan korrigere hans feilaktige syn, og gi han visjon, som vil føre ham tilbake til hvor oppfattelse hører opp . Gud oppfatter ikke overhode. Og alikevel er det Han Som gir de midler, hvormed oppfattelse gjøres sann, og vakker nok til a la Himmelens lys skinne på den. Det er Han som svarer for det som Hans Sønn vil motsi, og for evig sikre hans syndfrihet.
Det er disse leksjoner Gud ønsker du skal lære. Hans Vilje speiler dem alle, og de speiler Hans kjærlige vennlighet overfor den Sønn Han elsker. Hver leksjon har en sentral tanke, som er den samme i dem alle. Kun formen endres med skiftende omstendigheter og begivenheter; med forskjellige personligheter og temaer , som kun synes å være, men ikke
er, virkelige. De er det samme i det grunnleggende innhold. Det er dette:
TILGI, OG DU VIL SE DETTE ANNERLEDES.
Det er helt sikkert, at all lidelse ikke ser ut til å være manglende tilgivelse. Men det er innholdet under formen.......
TILGI OG DU VIL DETTE ANNERLEDES.
Det er de ord Helligånden sier i alle dine trengsler, i all din smerte, i all din lidelse, uansett dens form.
Det er de ord som gjør ende på fristelse, så skyld forsakes og ikke respekteres lenger. Det er de ord som gjør ende på drømmen om synd,
og befrir sinnet fra frykt . Det er de ord frelse kommer til verden med. "

gh-2004
ØNSKET MITT E R BØNNEN MIN !!
Jeg kan ikke forstå (oppfatte) det jeg ikke ønsker a forstå.
Det jeg ønsker å forstå, forstår jeg.
Ønsket mitt (ofte ikke erkjent) avgjør hva jeg forstår.
Ønske-nivå blir da årsaks-nivå.
Ubevisste ønsker er ikke mindre årsak enn bevisste ønsker.
Paulus sier: "Det jeg vil, gjør jeg ikke, men det jeg ikke vil, det gjør jeg . "
Og:"Jeg tror, hjelp min vanntro"
I Børnnens lovsang sl3 sier Jesus:
"Ønske e r bønn".
"Bønn er like uopphørlig som livet. Alle ber uten opphør.
Be, og du har mottatt, for du har bestemt hva det er du ønsker. "
Jeg har bestemt hva jeg ønsker og fått det, men ikke av Gud.
Å stille et ærlig spørsmål om min forståelse / oppfattelse (ønsket mitt),om det er den jeg v i r k e 1 i g ønsker, blir da et avgjørende spørsmål i forhold til endret oppfattelse, som er miraklet.
Hva er Alternativet til det jeg forstår, oppfatter, ser og opplever??

Bønnens lovsang side 15 :
"Selv forening er altså ikke nok, hvis de som ber sammen, ikke ber om det som er Guds Vilje
før noe annet. Kun fra denne Årsak kan det svar komme, som tilfredstiller alle spesifikke
ønsker ;alle separate ønsker forenet i ett. "
Side 16:"Ydmykhet gir fred, fordi den ikke forlanger at du skal beherske universet, eller
dømme alle ting til a være som du vil ha dem. Den legger med glede alle små guder tilside,
ikke med bitterhet, men med ærlig erkjennelse av at de ikke er tilfredstillende. "
Side 17 v6 :Bønn er blitt det den var tenkt a skulle være, for du har erkjent Kristus i deg. "
Under avsnittet "tilgivelse av deg selv" ,og avsnittet etterpå, beskriver og sammenligner Jesus
tilgivelse-for -å-ødelegge med Sann tilgivelse.
Side 22 v 10: "Dette er motsetningens verden. og du er nødt til å velge imellom dem hvert
eneste øyeblikk, så lenge denne verden stadig er virkelig for deg. Men du må lære om
alternative valgmuligheter, ellers vil du ikke være i stand til a oppnå din frihet. La det altså bli
helt klart for deg, nøyaktig hva tilgivelse betyr for deg, og lær hva den bør være for a befri
deg.

gh-2004

"VEIEN ER ÅPEN OG HÅP ER BERETTIGET"!!
1.jan. 2004

Nyttår er ofte en tid for ønsker og bønn.
Det kan være ønsker og bønn for seg selv og for andre.
Kanskje du allerede har utført dine ønsker og bønner? Bevisst og ubevisst.

Jeg vil sterkt anbefale "Bønnens Lovsang" som veiledning for bønner og
ønsker for det nye år.

Pa samme måte som det finnes "tilgivelse for å ødelegge" er der også bønn
og ønsker i samme Uønskede hensikt.

Jeg siterer fra "Bønnens Lovsang":
Side 1- 1 " Bønn er den største gave Gud velsignede Sin Sønn med, da Han
skapte ham. "
Side 7- 4. 1-4 Hemmeligheten ved sann bønn er a glemme de ting du tror du har
bruk for. Å be om det spesifikke er nesten det samme som a se på synd og så
tilgi den. Og på samme måte overser du i bønn dine spesifikke behov som du
ser dem, og overgir dem i Guds Hånd. Der blir de til dine gaver til Ham,...

Side7- 5. 1 Bøn er å tre til side ; a gi slipp; en stille kjærlig tid, hvor du
lytter. Den bør ikke på noen måte forveksles med ydmyk bønnfallelse,....

Side 6 -1. l Bønn er en måte a nå Gud på, som tilbydes av Helligånden.
1. 3 Den kan ikke få det ønskede resultat før du erkjenner, at den
ikke ber om noe. Hvordan skulle den ellers kunne tjene sitt formål? Det er
umulig å be om avguder og håpe å nå Gud. Sann bønn må unngå den felle det er
a be om noe. Be heller om a motta det som allerede er gitt ; om å akseptere
det som allerede er der.
Side 7 -5. 3 Hvorfor skulle helligheten bønnfalle, når den er fullt
berettiget til alt hva Kjærligheten har å tilby ? Det er Kjærligheten du
henvender deg til i bønn.
Bønn er et tilbud; å oppgi deg selv for å vare ett med Kjærligheten.

Side 11 Å be for andre:
Vi sa at det alltid er deg selv du ber for, og slik er det.
1. 4 Å be for andre blir, hvis det forstås riktig,. et redskap til a heve
dine projeksjoner av skyld fra din broder, og sette deg istand til a forstå
at det ikke er han som sårer deg.
Den giftige tanke, at han er din fiende, din onde motpart, din årsak til
gjengjeldelse, må oppgis, før du kan bli frelst fra skyld. Dertil er midlet
bønn,..

Side 12- 4. 1 Skyld må oppgis, ikke skjules. Og det kan ikke gjøres uten en
viss smerte,....
Side 13- 4. 4 Men hvilken fordel har illusjon om befrielse noensinne brakt en
fange?
Hans virkelige befrielse fra skyld, kan kun ligge i erkjennelsen av at
skylden er vekk.
Og hvordan kan det erkjennes, sa lenge han skjuler den i en annen, og ikke
ser den som sin egen?

Stopp opp et øyeblikk nu, og tenk over hva du har gjort....
Denne fiende er kommet for a velsigne deg. Motta hans velsignelse, og føl
hvordan ditt hjerte løftes og din frykt løsner seg. Hold ikke fast ved
den, eller ved ham. Han er en Sønn av Gud, sammen med deg. Han er ikke en
fangevokter, men en budbringer fra Kristus. Vær dette for ham, for at du må se han slik.
Det er ikke lett a erkjenne, at bønn om ting, om status, om menneskelig
kjærlighet, om ytre "gaver" av en eller annen art, alltid fremsettes for å
arrangere fangevoktere og å skjule seg for skyld.
Disse mål utgjør mål som erstatter Gud, og fordreier derfor formålet med
bønn....
Tenk over omkostningene, og forstå det riktig. Alle andre mål er på
bekostning av Gud.

Side 14- 1. 7Nøkkelen til å heve seg stadig høyere opp i bønn ligger i denne
simple tanke, denne endring i tenkemåten:
VI GÅR SAMMEN DU OG JEG.
Nu er det mulig å hjelpe i bønn, og på den måte selv nå oppad.
Side 15- 3. 5 Målet med bønn er å befri nuet fra sine lenker av fortidige
illusjoner; å la det være et fritt valgt legemiddel for hvert eneste valg som
stod for en feiltagelse. Det bønn kan tilby nu, overgår sa langt alt hva du
bad om før, at det er ynkelig a stille seg tilfreds med mindre.

Du har valgt en nyfødt sjanse hver gang du ber.....
Begrens ikke din bønn. Bønn kan bringe Guds fred. Hvilken tidsbunnet ting kan
gi deg mer enn det, i det ganske lille tidsrom som går før den svinner inn
til støv.
Avlæring av gammel type tilgivelse og bønn må til.
Men det finnes et Alternativ !!
Derfor "ER VEIEN ÅPEN OG HÅP BERETTIGET"!!
Nyttårshilsen fra Geir.



30.12.2004, 17:58
DEN NYE VEI.

Alle mennesker har angst. Første gang et barn opplever at det er adskilt fra mor gråter det og opplever angst.
Hvordan vi takler angsten vår avgjør hvor vanskelig livet oppleves.
Noen tidlige mønster lærte vi i ung alder,de var overlevingsmekanismer. Foreldrene var ofte rollemodeller. Vi lærte kanskje alle metoder som ikke var optimale måter å takle angsten på.
Å kontrollere og fortrenge angsten er er de fleste av oss gode til,men det er en dårlig løsning.
Å være god i denne kontroll og fortrengning har en pris",som sand i maskineriet" som tapper for energi og vil ofte ende med at vi møter veggen. (Jesus sier det er grenser for hvor mye lidelse vi kan tåle før vi begynner å stille nye spørsmål og blir villige til å lytte.)

Psykologene sier at alle problem kommer fra angsten.Det er det nederste nivå, årsak som får mange ulike virkninger.Det betyr ikke at det ikke er noe dypere årsaksnivå, men de sier de ikke vet om noe dypere.
Angst blandes ofte med frykt for erfaringen har lært meg at angsten fører til frykt.

Det sentrale må være å igjenkjenne min angst. Kun da kan jeg lære å takle den på en Ny måte.

Når jeg igjenkjenner, observerer min angstreaksjon med synkende selvfølelse og diverse andre kjente følelser og reaksjoner er tiden inne til å prøve den Nye måte, eller kanskje i første omgang bare observere meg selv praktisere den gamle , dårlig fungerende metode,og se på resultatene. Og tenke: Er det en annen måte å takle dette på ?ER det dette jeg ønsker?

Når det skjer igjen: De kjente følelser kommer i en gitt situasjon og den synkende selvfølelse tar over automatisk og livet ikke oppleves godt ,da er tiden inne til å ikke analysere og si at det er noe tull som det ikke er noen grunn for. Det vil være det motsatte av aksept.
Si heller: Ja, ja der er det igjen, jeg er skrudd sammen slik og derfor er mine følelser og reaksjoner slik. DET ER KJÆRLIGHET TIL MEG SELV, DET ER AKSEPT.
Sorgarbeid er viktig,men det kan ikke skje før jeg har AKSEPTERT tapet.
Det bety at jeg ikke lenger håper, forventer at dette skal forsvinne,bli borte, at jeg skal bli bedre....

Bare ved å se angsten,akseptere angsten og gi meg selv kjærlighet i min egen angst, kan jeg møte andres angst i ulike former, ved å se den, akseptere den og gi min bror kjærlighet.
Ja, ja, han er skrudd sammen slik... Vi er i samme båt(like i ego)
Jesus sier:SE DIN BRORS (se ditt eget og aksepter det,så kan du se din brors) ROP OM HJELP(omfortolke angrep,fordømmelse osv. til rop om hjelp som mitt eget er ) OG SVAR HAN. (ikke nødvendigvis med ord men med tanke, holdning, oppfattelse =tilgivelse.
Hvis jeg ikke aksepterer min egen angst,fordømmer jeg meg selv for den (uærlig) vil jeg automatisk projisere den fordømmelse over på min brors angst-symtomer.
Alle har ikke lært å tilgi seg selv for angsten sin.Selvfordømmelse er ikke uvanlig.
Når jeg lærer ved Helligånden å tilgi meg selv for den vil jeg automatisk hjelpe min bror.
Jesus sier det er den eneste hjelp jeg kan gi. For å tilgi min bror må jeg først tilgi meg selv.

En erkjennelse av (1) og forståelse for (2) min angst og en Ny reaksjon(3) på den er det jeg må lære.Målet er ikke å få den vekk,men å reagere på den i øyeblikket på en Ny måte.
Dette er å gi meg selv(og andre) kjærlighet.
Kan livet ha større mål?? ER andre reaksjoner på min (og andres) angst noe godt alternativ??

Å ønske angsten vekk (=problemene jeg opplever) er årsaken til at jeg fortrenger den,som er en dårlig løsning("ikke-tilgivelse")
Å fronte angsten er muligheten til aksept og tilgivelse. Dette fører kanskje ikke straks til at den forsvinner, men til kjærlighet til meg selv, min bror og Gud.
Finnes det noen større Ønsker og Mål?

Angst, tilgivelse og kjærlighet hører sammen som "sorg og glede vandrer tilhope" i prosessen.
Først når jobben er gjort er det bare glede. Troen,vissheten om at dette vil nås tilslutt, er glede nå.
Så la oss akseptere uten beklagelser at sorg og glede "vandrer tilhope" mot Livets Mål!!
Skulle jeg likevel ønske en annen vei til fred, så finnes den ikke ,bare i fantasier.
La oss huske i stridens hete: "Gud elsker os alle med den samme upartiske Kjærlighet".



Hva gjør (tenker..)jeg så i de situasjoner jeg ikke takler bra eller takler dårlig?Hva svarer jeg meg selv(og broren) angående mine uvaner, avhengigheter, mindre akseptable sider?
Jeg har kun to valg:Aksept eller fordømmelse. Kjærlighet eller fortrengning.
Kanskje jeg skulle prøve den Nye Vei hvis den gamle ikke har fungert bra?

Jeg kan aldri lære tilgivelse hvis jeg ikke lærer å akseptere min svakhet .For det er den som må tilgis!!Strutsemetoden er lite hensiktsmessig i forhold til Fred.
Det er bedre å være "svak" og ærlig og glad enn å være "sterk" og uærlig og trist.
Min svakhet er min styrke for ved erkjennelsen av den kan jeg gi meg selv kjærlighet og tilgivelse for det som ikke er virkelig men synes så.

Den som lenge har fortrengt sin svakhet(=uærlig mot seg selv) vil til slutt møte veggen.Det er den store Mulighet til Nye tankemønster og større ærlighet.Det er aldri så gale at ikke Kjærligheten kan bruke det,nyttiggjøre seg opplevelsen og peke på den Nye Vei.
Min oppgave er bare å være stille og lytte og lære. Lenge nok har jeg kjempet for "jeg vil ha det således"
Nå vil jeg be:La Din vilje skje.

Dette var noen tanker fra Gannsfjord- havet i solgangsbris og strålende sol og 18 grader 9.8-04.Tankene står slik som de falt under seilas.
Ny-båten heter SJALAVITA.
gh


27.01.2003, 1:20
Acim leksj.67: "Kjærligheten skapte meg (og deg)lik Seg Selv"
Bibelen: "Gud skapte mennesket i sitt bilde"
Hvis dette ikke er det jeg opplever,må det være noen blokkeringer som er satt opp imot Sannheten om Meg Selv.(den opprinnelige betydning av ordet Gud er:Den du kaller på.Advokat kommer av samme ord.)
Kursets(acim)hensikt er å fjerne disse blokkeringer så vi kan erfare Sannheten om oss selv slik Gud skapte oss:Kjærligheten skapte oss lik Seg Selv.
Første skritt på veien er å erkjenne hvor langt borte fra Sannheten jeg oppfatter meg selv.(Ærlig selverkjennelse/bevisstgjøring SAMMEN MED HAN)
Neste skritt er en liten villighet til å endre oppfattelse og erkjenne Sannheten.
De neste skritt sørger Han for.Det er utenfor min nåværende forståelse .
Vanligvis er dette en lang prosess hvor mirakler(endret oppfattelse i konkrete situasjoner)og tilgivelse (tilgivelse av det andre ikke gjorde mot meg.Jeg gjorde det mot meg selv.)er de enkle,men ikke lette midlene Han gav oss i Kurset.
Fordi dette er lettere sagt enn gjort(stor motstand inni meg mot Sannheten)har Jesus gitt oss Kurset som en konkret,praktisk vei.
Samtidig lover Han å være vår personlige leder til målet er nådd. "The end is as sure as God."


Kjærligheten skapte meg lik Seg Selv.
Ikke den kjærlighet vi er mest kjent med som Kurset kaller "spesialness",men den ubetingede kjærlighet som ikke krever og som alle har en fornemmelse av eksisterer og også har erfart en refleksjon av en gang iblant.
Kurset sier at slik jeg ser meg selv (bevisst og ubevisst)MÅ jeg se min bror(og Gud)Målet må da være å se meg Selv slik jeg ble skapt og e r og DA vil jeg automatisk også se min bror slik han e r :Kjærligheten skapte han lik Seg Selv.
Mitt syn på meg selv gir automatisk mitt syn på min bror,og motsatt.Endring må skje på årsaksnivå.Jeg er årsak til min oppfattelse.
Kurset sier at jeg har mulighet til å endre min oppfattelse(rettsinnet oppfattelse),eller rettere, Han vil endre den hvis jeg ønsker det.
Å endre mitt syn på min bror uten å endre mitt syn på meg selv, må misslykkes,selv om vi kan innbille oss at det kan lykkes-en stund...
"All that is asked of you is to make room for truth."
gh


24. 01. 2003, 15:29
Illusjoner bekrefter at jeg er den jeg IKKE er. Det er deres skjulte formål.
Miraklet er en ALTERNATIV OPPFATTELSE som viser at jeg er den som drømmer at det uvirkelige er virkelig.
Drømmen min trenger ingen korreksjon. Jeg behøver å vokne opp fra den og se at den var en drøm som ingen virkning hadde.
Tilgivelse er frukten av miraklet:JEG er ansvarlig for mine oppfattelser(ikke verden og min bror)Jeg tilgir min bror for det han ikke har gjort mot meg,men som jeg (i drømmen) trodde han gjorde. Jeg gjorde dette mot meg selv. Men ingenting har skjedd i virkeligheten
"Det Gud har skapt kan ikke ugjøres" "Nothing real can be threatened"
Nothing unreal exists"
"Jeg er fortsatt slik som Gud skapte meg" Det er også min bror.
Miraklet er veien,tilgivelse er målet.
"My only function here is to forgive"
"Herein lies the peace of God"

Den Store Kjærlighet,all Godhets Kilde omslutter Sønnen sin. Finnes det noen som helst annen grunn til ikke å frykte??
Bønn:Hva skal jeg tenke,hva skal jeg se?
Hva ønsker Viljen min at nå skal skje?
Hukommelsen min er oppbevart av Deg.
Jeg søker å finne Den,og huske Meg.
gh


17. 01. 2003, 0:32
ALT(såkalt positivt og negativt) jeg har laget vil Jesus bruke bare jeg ønsker det slik.
Han ser når jeg er villig til det, og øyeblikkelig "tjener ALT til det gode for meg".
Ønsker jeg å bruke mine miss-skapninger uavhengig av Han er øynene lukket og manuskriptet mitt tjener sitt opprinnelige (ego-)formål.

Når som helst kan jeg velge på ny(to veiledere) og dermed vil formålet endres og forenes med Hans.

Lyset oppleves her når jeg(beslutningstakeren)ønsker det velkommen.

Gleden kjennes når jeg vil(sinnsbeslutning)være glad.

Jeg(beslutningstakeren) beslutter selv den tilstand jeg vil ha.

"All things you made have use to Him, for His most holy purpose. He knows you are not separated from God, but He perceives much in your mind that lets you think you are."
T-14 VI. 5. 3-5
gh




Du er nummer 2136 som har besøkt meg siden 17.01.03

 



 


 

 

Intet virkelig kan trues

Intet uvirkelig eksisterer

Heri ligger Guds fred

 

-------------------------------------------- 1-5 august! EKIM sommermøte på Østre Bolærne øya utenfor Tønsberg. -------------------------------------------



Dette er en uoffisiell side om Et Kurs i mirakler (A Course in Miracles®).
Ideene uttrykt på denne siden er forfatterens personlige tolkning og er ikke nødvendigvis godkjent av "copyright" eieren til A Course in Miracles®.

Miracle Studies for Course Students

Miracle Studies for Course Students

by jjesseph

[ Join Now | Ring Hub | Random | << Prev | Next >> ]