Jeg snakket med en bror
som sa omtrent som så:
Skal vi ikke hjelpe en bror som ligger nede nå?
Svaret må bli ja,og det var det jeg sa.
Men hva vet jeg om HANS behov?
Kanskje han var speilet mitt og ikke hørte hva jeg ga.
Hva slag briller så jeg med? VAR det han som led?
Kanskje så jeg bare meg i speilet som han var?
Kanskje JEG behøver hjelp?
Og hvem skal hjelpe da?
Kanskje broren min var han som hjelpen GA?
Kanskje han var speilet mitt som viser at JEG lider litt?
En dominerende og vanlig årsak til å hjelpe er å heve min egen selvfølelse.
Det skjer ofte på bekostning av en annen (jeg er bedre, flinkere, osv )
Det gjør ingenting,men det må erkjennes og tilgis for at FORENING og HJELP skal skje på sann måte.
Erkjennelsen :"begge behøver vi nå den SAMME Hjelp er inngangsporten til Hjelp for begge.
Jesus sier at "alt som har samme mål ER det samme."
Egoets mål er alltid skyld og angrep og sier at vi er forskjellige.
Helligåndens mål er alltid fred og glede og sier at vi er en.
Hva er min UNDERLIGGENDE grunn for å hjelpe?
Den er vanligvis alltid ego-motivert.
Denne underliggende motivasjon (angrep,behov for å heve min selvfølelse osv)må jeg se og tilgi ,kun da kan Forening,Hjelp og Helbredelse skje.
Målet er ikke å ha en god følelse når jeg har hjulpet noen,men Fred.
Ego kan gi en god følelse men ikke Fred.
MIN tilgivelse av meg selv er ALLTID den Hjelp jeg kan gi.
Min bror er meg selv - jeg ser meg selv i han.
Å hjelpe ,være vennlig og imøtekommende på vanlig menneskelig måte skal man være,men ikke åndeliggjøre det.Det er noe på siden av virkeligheten.
Å hjelpe min bror er å se/erkjenne MINE blokkeringer mot Kjærligheten i prinsippet og tilgi de - da skjer Forening.
Valg av fokus og virkelighet (/fantasi) er det viktige.
Derfor er ikke fysisk nærvær nødvendig for å hjelpe min bror,men tilgivelse er.
"Tilgivelse forstår at det jeg (eller han...)trodde min bror gjorde imot meg(eller seg selv...) ikke har skjedd"
"Det finnes en Veileder og Hjelper inni deg (min bror ) som alltid har evne og vilje til å Hjelpe"
Dette er budskapet jeg som hjelper må formidle med eller uten ord og først og fremst demonstrere det.
Hvis jeg har stor investering i å hjelpe noen ,demonstrerer jeg det motsatte.Enhver kan og må ta ansvar for sin egen hjelp.
Troen på Hjelperen er det jeg skal formidle og det kan jeg kun formidle i den grad jeg selv er hjulpet og er i kontakt med Han.
Jeg kan gi det jeg har mottatt og det vil jeg automatisk gi til alle.
Derfor er min tilgivelse alltid mitt ansvar og Svaret.
"Min hellighet velsigner verden."
Psykoterapi side 23 :"Det er kun en måte hvorpå vi kommer dertil hvor alle drømmer begynnte.Og det er der vi vil legge dem fra oss ,så vi kan komme vekk i fred for evig.HØR EN BRODER ROPE OM HJELP,OG SVAR HAM.Det vil være Gud du svarer for ,for du kalte på Han.Der er ingen annen måte å høre Hans Stemme på.Der er ingen annen måte å søke Hans Sønn på.Der er ingen annen måte å finne ditt Selv på."
Psykoterapi side 26:"Hvordan nås det? (det endelige mål)Terapauten ser i pasienten alt det han ikke har tilgitt i seg selv ,og gives på den måte ennu en sjanse til å se på det ,ta det opp til ny vurdering og tilgi det.Når dette skjer ser han sine synder som forsvunnet inn i en fortid som ikke lenger er her."
Side 27:"Den prosess som foregår i dette forhold er faktisk,at terapauten i sitt hjerte forteller pasienten ,at alle hans synder er han forlatt,samman med hans egne."
gh
