Rapport over sommersamlingen 2004

Etter Sommersamling for Et kurs I Mirakler  i Andebu  juli 2004

Hva er tilgivelse? Kurset forteller oss hva det er. Slå opp på side 401 i Arbeidsboken sier Carl som er kommet helt fra Danmark for å undervise.

"Tilgivelse forstår, at det du trodde din  bror gjorde mot deg, ikke er skjedd".

"Tilgivelse på sin side er stille, og gjør rolig intet. Den krenker intet aspekt av virkeligheten, eller prøver på å fordreie den til fremtredelsesformer den kan like. Den ser bare, og venter, og dømmer ikke. 

Dette var fokus for det Carl førte oss gjennom i noen timer. Han hadde en terapeutisk tilnærming (Carl er psykolog) og noen av deltagerne fikk anledning til å "se" på personlig stoff som var utilgitt. Se og kjenn etter. Hvor i sinnet, hvor i kroppen, sitter smerten? Hvordan føles den, hvordan ser den ut? Hvilke utilgitte anklager har den og mot hvem? Og når du har sett, så vent…..og ikke døm det du ser. Bare se og vent.

Er vi kommet her for tilgivelse? Er det den enkle meningen med vårt liv? Vel, stormene kommer og regn i bøtter. Vi sto der i teltet i ly for naturkreftene da de kom over oss, ingen ble særlig våte, og vi ventet rolig på solen.

Det finnes mange fine bøker i tiden. Og de kom fort på bordet, men de ble også fort ryddet vekk. Denne samlingen handlet om Et kurs i Mirakler for det er der interessen til de fleste som var tilstede ligger.

Vi delte våre erfaringer med det å leve med kurset i praksis, i vår hverdag. Blir hverdagen noe bedre av å lese denne boken? Konklusjon: det blir den ikke, heller verre. Men et mer aktuelt spørsmål er : blir hverdagen bedre av å praktisere det boken sier? "Jeg blir tryggere, gladere, vennligere"  og samstemt " jeg har fått et annet syn på min bror, min neste, de andre menneskene" Og så dette herlige; "jeg ler mer".

Og vi lo. Enheten i en gla god latter var praksisen gjennom rommene i det rare lille huset vi hadde leid, og på den gamle gårdsplassen, der vi satt rundt langbordet.

Kurset teori har en intellektuell oppegåenhet i åndelig retning, som gir grobunn for studier, undring og glede et helt liv. Tom, som virkelig har undersøkt de teoretiske modellene i kurset, besvarte spørsmålene som kom fra deltakerne. Et kurs for kun intellektuelle mennesker? Vel, vi som ikke på noe sett og vis kunne trenge gjennom til Gud uten å tro at vi måtte forstå med våre hjerner, vi tok denne veien. Men i teten ligger vi ikke, vi er i utgangspunkt langt etter det mennesket som en dag bare åpner sitt hjerte og er "hjemme".  Kurset har brekkjernet som skal til for å åpne alle hjerter, selv de mest innemurte. Men det tar tid, for noen av oss, lang tid. Dette gjenspeiles i alderen til kursstudentene.

 Det er oss som har brukt vårt liv på å  teste og prøve det meste. På disse julidagene havnet vi i Andebu på sommer-samling for et Kurs i Mirakler. Vi fikk et glimt av portene til "hjemmet", bevisst eller ubevist. Takk til de som var med oss.

Laila