VARDEHEI, Inge B. Anger is a Game that Children Play. You cannot enter God’s Presence if you attack His Son. ITIPACIM (Institute for Teaching Inner Peace through A COURSE IN MIRACLES). Temecula (CAL U

I november 2009 deltok Eva og Inge på Kenneth Wapnicks forelesninger i Temecula CAL USA. Her følger Inges notater fra forelesningene:

Seminar 09S11 2009-11-08: ”Anger is a Game that Children Play”

Notater søndag 2009-11-08T14:00/17:30:

Sinn: Hele egoet er en projeksjon fra mitt sinn. Ikke døm deg selv! Magi er egoet; mirakel er Den Hellige Ånd eller rett sinn.

Generaliser, for der er ingen grader!

Troen: Illusjonen er tilsynelatende reell fordi vi tror på den. Jesus er ikke reell, bare et symbol. Vår tro på egoet/illusjonen er det eneste problem. En løsning kan være å ikke ta sandkassen alvorlig, men bare smile og le av den, se på den (ikke tenk på hvordan den ble laget).

Academy Classes 09A11 2009-11-09/13: ”You cannot enter God’s Presence if you attack His Son”

Anbefalt lesning:

TEXT

T-10.II: The Decision to Forget

T-11.III: From Darkness to Light

T-11:IV: The Inheritance of God’s Son

T-19.IV.D: The Fourth Obstacle: The Fear of God

WORKBOOK

W-pII.1: What Is Forgiveness?

MANUAL FOR TEACHERS

M-20: What is the peace of God?

Notater mandag 2009-11-09T10:00/12:30:

Egoets verden: Østens filosofi snakker om illusjoner, men ikke om hvordan denne illusoriske egoets verden ble til. Konflikter i denne egoets verden er ”beviset” på vår individuelle eksistens. Vi er beskyttet fra Gud ved vår bevissthet – om angrep (projeksjoner) og troen på at vi er individuelle. Vi projiserer det vi ikke liker; projeksjon lager oppfattelse, dvs. egoets verden. Alle forsvar er beskyttelser mot vår ”synd” eller ”frykt”. Korreksjonen av Bibelen er bare en symbolsk korreksjon av egoets system.

Sinn: Å skylde på andre er å skylde på oss selv; det er ingen forskjell inni oss eller utenfor oss. Der er intet utenfor, og derfor intet inni oss. Andre var årsaken til at vi ble født. Kroppen eksisterer ikke – bare vårt sinn. Vi kan ikke løse problemene med verden/kroppen, bare vha. våre sinn. Kristus har ikke atskilt seg, bare Sønnen, som er i vårt rette sinn.

Himmelen: Gud er: ingen ende/begynnelse, bare enhet – uendelig stor og evig ekspanderende. Vi kan komme ”hjem” ved å tilgi bare en sønn/broder her og nå, og da ”forsvinner” vi, dvs. kroppen legges vekk og sinnet forenes med Enheten.

Notater T14:30/16:30:

Egoets verden: Innhold = sinn; form = kropp. Bibelen er form, ikke innhold; bare ord. Den er heller ikke ”kristen” (sic!). Egoets verden er laget ut fra våre ønsker, vi har laget manuskriptet. Altså er det våre sinn som er problemet – vi må endre vår oppfattelse. Ideer forlater ikke sin kilde. Egoets verden er laget – og er – i våre sinn. KW legger meget sterkt vekt på at egoets verden ikke eksisterer, og dermed heller ikke vi som kropper.

Projisering: Skyld undertrykker synd, og derfor føler du skyld igjen og igjen, og projiserer ditt mismot på andre.

Prosessen: Løsningen er å tilgi både offer og angriper med ”hjertet” (ikke verbalt), selv om du sier noe annet. Ikke døm, og den du henvender deg til blir helbredet av Den Hellige Ånd. Se på verden uten fordømmelse. Se på feil og erkjenn dem og korriger dem ved hjelp av Den Hellige Ånd. Løsningen til forsoning er å bare tilgi deg selv; en -1- lærer er nok i egoets verden: vi/meg.

Notater tirsdag 2009-11-10T10:00/12:30:

Kroppen: Å be egoets gud om å fikse min kropp holder meg borte fra Gud og fast i egoet. Vi forlot vårt sinn for å bli i vår kropp og ”verden” av konstant krig. Å være i egoet er å være i konstant krig med Gud.

Religioner: Egoet tar gud inn i illusjonens verden og lager religioner, som tilber kropper, dvs. dette er et gigantisk angrep på Gud. Hele kristendommen er basert på at gud tok kristus inn i illusjonens verden (!). Vi fortalte vår gud om vår synd, skyld og frykt for at han kan straffe oss: se Bibelen – som er full av dette. Vår arroganse er at vi forteller gud hva vi skal gjøre (spesielle guder i GT og NT), som om han er en person (!?).

ACIM: Kurset taler minimalt om ”himmelen”, den Virkelige Verden, hjemmet, og stort sett bare om korreksjon og om egoet. Kurset er en del av en dualistisk verden, mens ”Gud er” er enhet, ikke-dualistisk, ettsinnethet. Kurset er bare en metafor, et symbol, og kan leses innholdsmessig som poesi og musikk, men det bruker ord for å bli kvitt egoets verden. Formålet med kurset er å vise veien til vårt rette sinn, slik at vi kan velge på ny. Kurset bør leses om og om igjen, og åpne for nye oppfattelser og forståelser. Jesus bruker gjennomgående kristne begreper i kurset, og snur dem opp ned og gir dem en helt annen mening.

Sinn: ACIM presiserer at vi skal bare tenke med vårt sinn – ikke med kroppen, idet hjernen ikke tenker. Les ACIM med vårt sinn (!) – ikke med vårt individuelle jeg/ego/kropp. Vårt sinn er ikke fanget, bare vårt valg om at sinnet er fanget. Rettsinnet er å ikke dømme og/eller fordømme.

Prosessen: Vi skal bare tilgi oss selv. Du kan bli ”drainwashed” – ikke ”brainwashed”. Vår oppstigning på stigen fører til at vi kvitter oss mer og mer av synd, skyld og frykt og lignende negative begreper i egoet, og opplever mer og mer glede, kjærlighet, fred, ro, enhet, mirakler osv. Kropper går ikke opp i røyk! Prosessen hjem går i små skritt, idet du ser på egoet og er klar over hva du gjør, og ikke dømmer deg selv når du dømmer andre. Det er ikke lett å gå direkte til himmelen, uten å se på blokkeringene, men Jesus gjorde det.

Himmelen: Gud, Kristus og Den Hellige Ånd, eller skaperen, skapningen og kanalen, er bare symboler. Den andre Kommen er gjenforeningen i en Sønn. Gud skapte oss som Ånd – ikke som kropp, som er en illusjon. Beslutningstakeren kan bare kommunisere gjennom Den Hellige Ånd, pga. at Gud ikke forstår ord, som er dualistiske og ikke eksisterer. Teologi er derfor bortkastet tid!

Notater T14:30/16:30:

Egoets verden: Kvantemekanikken fastslår at materie er en illusjon!

Forhold: Etabler et hellig forhold med en partner (!?), i motsetning til et spesielt forhold (…).

Prosessen: Se på egoet først og fornekt det, før du sier ja til kurset, be deretter om korreksjon fra Den Hellige Ånd. Søk og finn alle dine blokkeringer først, men ikke fordøm dem! Bruke din lille villighet til å stille spørsmål om tilværelsen. Slutt å beskylde andre, for da er det deg selv du beskylder. Jeg har ikke smerter for den årsaken jeg tror det er. Lidelse har vi selv funnet opp, men det er ikke en realitet.

Himmelen: Gud har ikke noe navn, for i Himmelen finnes intet ord – der er det ordløst.

Notater onsdag 2009-11-11T10:00/12:30:

Adskillelsen fragmenterte den sinnssyke ideen i billiarder på billiarder av former opp gjennom tidevervene (og er ikke i strid med Darwins evolusjonsteori). Alle feil tanker ble korrigert umiddelbart og samtidig: vår sinnssyke ide ble omgjort omgående; intet hendte i virkeligheten.

Egoets verden: Kjenn på frykten vi opplever på vår vei hjem. En frykt som den illusoriske egoets verden er bygget på, og holdt sammen av skyld, som gjør oss sinn-løse, slik at vi blir holdt borte fra beslutningstakeren, som kan velge. Illusjonens verden opererer ved hjelp av synd, skyld og frykt – ikke ved hjelp av fysiske ”lover”. Kroppen beskytter og skjuler skyld fra beslutningstakeren og gjør oss sinn-løse.

Religioner: Vi forkastet Gud og lagde en grufull ego-gud som både ”elsker” og straffer, og det er denne guden Bibelen tilber (!).

ACIM: Kurset er det eneste universelle kurs som snur alt opp ned fra innsiden og ut. Kurset er totalt forskjellig fra alle andre åndelige veier, og vektlegger formålet med veien. Denne boken leder deg nemlig hjem, dersom du følger den!

Sinn: Sinnet er ingensteds, men bruker hjerne som sitt redskap. Egoet er konkret for å holde oss sinn-løse, slik at vi ikke husker vårt sinn. Vi må erkjenne at vi er bare sinn, og bare være berørt av hva sinnet beslutter; det er beslutningstakeren som velger. Det eneste sted vi finner fred er i våre sinn – aldri i egoets krig, krig, krig… Kroppen er i vårt sinn – ikke omvendt!

Himmelen: Den eneste naturlige mat er Guds kjærlighet, alt annet er kunstig, for eksempel en lyspære, en stjerne…

Notater T14:30/16:30:

Adskillelsen: Utviklingen går egentlig bakover i tid – til kilden vi aldri forlot, forbi og hinsides adskillelsen.

Egoets verden: Egoet ser på ingenting og gjør det til noe konkret. Det vi ser i denne illusoriske verden er ingenting, som vi gjør til noe. Historie er minner som projiserer på en ikke-eksisterende fortid. Vi bør være bevisst på hvor mye vi ”elsker” å bli straffet, herjet med, misbrukt osv. Hva som ikke er kjærlighet er drap! Bibelen er egoets kreasjon (!).

ACIM: Kurset hjelper oss å bli voksne og erkjenne at vi er sinn, ikke kropper. Vi er kilden til kurset, fra vårt rette forente sinn, Sønneskap eller Kristus, som Jesus symboliserer. Jesus bryr seg ikke om du leser leksjonene flittig eller slurvet. Det siste uten å dømme deg selv fjerner hindringen eller motstanden mot leksjonenes innhold og formål.

Sinn: Alt er et minne i vårt sinn; det er et ferdigskrevet manuskript, både vår erindring og Gud og egoet. Jesus er bare et symbol på vårt rette sinn. Tøm sinnet for alt egoet har fortalt og lært oss, dvs. avlær og la spesiellheten gå. Problemet er vårt sinn som viser oss skyld, synd og frykt; sinnet er kilden til valg for Den Hellige Ånd eller for egoet. Utvidelse ved hjelp av rett sinn, projeksjon ved hjelp av urett sinn.

Enheten: Alle her er en stemme for Jesus (eller Kristus eller Sønneskapet).

Forhold: Det motsatte av spesielle forhold (med en person) er totalt hellige forhold (med alle).

Prosessen: Bruk Jesus og tiden og kurset som symboler på å komme hjem, generaliser det universelle. Manuskriptet er allerede skrevet, så bare se på tiden og metafysikken uten frykt. Du har alltid et valg i ditt sinn, enten for egoet (som tar det alvorlig) eller for Den Hellige Ånd (i fred). Vær nøytral egentlig i alle hendelser i egoet (punktering av et bildekk, utvikling av kreft) og se på i fred og aksept (Den Hellige Ånd) eller med masse beskyldninger (egoet). Dette fører til at du blir vennligere mot andre mennesker og dyr (…) og i fred ved å velge å være nøytral og med hjelp fra Den Hellige Ånd. Se og ikke fordøm! En eller alle: et bitte lite mishag mot en fører til det samme hos alle – eller omvendt.

Notater torsdag 2009-11-12T10:00/12:30:

Egoets verden: På grunn av at vi ødela Himmelen i egoet kan vi ikke komme tilbake.

Projisering: Konflikter begynner alltid i sinnet og fører til en illusorisk verden. Enhver oppfattelse av ytre konflikter har sin opprinnelse i sinnet: projeksjon er en ytre refleksjon av en indre konflikt.

Læreren: Vi er symboler på egoets tankesystem, og trenger en som representerer det rette sinn; Jesus eller Den Hellige Ånd eller en Guds Sønn – en lærer.

Beslutningstakeren: Begynn med deg selv, dvs. vær i fred med deg selv, og velg så for de andre. Det hellige øyeblikk oppnår vi når vi lar beslutningstakeren velge for Den Hellige Ånd og rett sinn.

Prosessen: Idet vi stiger opp stigen blir vi mindre og mindre identifisert med kroppen. Frykten er at vi mister vår kropp og identitet, og derfor velger vi egoet. Vi er i en individuell prosess, og ingen taper og ingen vinner i denne prosessen!

Enheten: Alt eller intet; alle eller ingen: Hater du bare en person, hater du alle. For å få en erfaring/opplevelse av Jesus må du dele den med alle, dvs. inkluderende læring (ACIM). En dråpe skyld infiserer alle: alt eller intet. Ekskluderer du en person fra Sønneskapet, ekskluderer du alle.

Tiden: Vi (og Jesus) lider nå, for å bli frelst senere. Dett er en historisk prosess. Ved å velge Den Hellige Ånd kan vi spare inn tusener av år. Sinnet er nemlig vertikalt, ikke horisontalt… Den tidløse verden finnes i vårt sinn. I rett sinn er der ingen fortid, fordi der er der ingen adskillelse.

Notater T14:30/16:30:

Adskillelsen: Adskillelsen skjedde og ble omgjort i sammen øyeblikk, fordi tid betyr intet i evigheten: 10 opphøyd i minus uendelig sekunder er det samme 10 opphøyd i uendelig sekunder i drømmen.

Egoets verden: Der er nemlig intet håp her, som bare fører til død. Det er ingen vits i å føle sorg for en verden som ikke er her. Vi må endre vår tanke om verden – ikke endre verden. Synd, skyld, frykt, redsel, sykdom er egoets beskyttelse av sin eksistens. Vi må gi opp vår tro på egoet, drømmen, synd, skyld, frykt osv., som er falsk.

Religioner: Bibelens nye testamente er skrevet av personer som tok Jesus som kropp inn i drømmen, og visste ikke hva han sa, eller de forsto ikke hva han sa. De skrev ”historier” om han for å beholde ham i verden. Jesus var bare en budbringer i egenskap av sitt nærvær for 2000 år siden. Han skrev sannsynligvis intet, men utstrålte bare kjærlighet.

Projisering: Sinne beskytter angrep (projeksjon), angrep forsvarer sinne.

Kroppen: Vi tror at vi er underlagt kroppens lover, mens vi i realiteten er underlagt Guds ”lov”.

ACIM: Hvordan kan vi elske kurset som driver oss vekk fra vår individualitet, idet det gjør oss sinte, ondskapsfulle, sadistiske og lignende. Den største utfordring for Jesus er å motivere oss til å lese og lære ACIM, og det må vi. Slutten på ACIMs arbeidsbok minner oss om at alt vi opplever her er en drøm – det er ikke virkelig.

Sinn: Vårt problem her er at beslutningstakerens sinn har valgt for egoet. Alt håp ligger i beslutningstakerens ”sirkel” (i sinnet som velger). Jesu tilbud er en reise fra sinn-løshet til Sinnhet, men vi vil ikke våkne fra drømmen.

Prosessen: Kurset virker dersom vi følger det: tilgir oss selv – og alle andre (observer – aksepter – beslutt – korriger).

Notater fredag 2009-11-13T10:00/12:30

Adskillelsen: Vår eneste feil var at vi gjorde feilen reell: feilen førte til adskillelse, og at vi gjorde den reell førte til egoets illusoriske verden.

Egoets verden: Glede og smerte er det samme i egoet, for angrep er konstant i egoet. Alt her er projeksjon, og vi vurderer bare folk på form. Kanskje har mentalt uføre kommet slik til verden for å takle egoet. Hvem vet? Dersom noen herser med deg er det fordi du provoserte det, fordi det finnes intet der ute. Vi holder oss adskilt for å kvitte oss med synd. Hvis der ikke er live utenfor Himmelen da eksisterer vi ikke. Vår arroganse er at vi bestemmer hva som er liv. Død indikerer liv (…). Både liv og død er bedømmelse av det vi tror er liv.

Kroppen er et læremiddel: For egoet å gjøre kroppen reell, for eksempel sexy, og for Den Hellige Ånd å bruke den som et klasserom. Hjernen kan ikke forstå sinnet; kroppen forstår intet! Se på kroppen som et middel til å komme hjem. Ikke vær opptatt av hva den gjør egentlig: tenker, sover, puster, spiser, trimmer, knuller osv.

Sinn: Husk at alt som skjer i relasjoner – og i verden – er projeksjoner fra våre sinn, for eksempel konflikter på personnivå og nasjonsnivå. Altså må vi begynne med å tilgi oss selv først! Det finnes ingen konflikter eksternt utenfor oss, bare i våre sinn. Beslutningstakeren er den eneste som kan ha effekt på vårt sinn! Innhold = tanke = sinn.

Prosessen: Daglig tilgivelse etterfulgt av korreksjon fører oss omsider hjem, dvs. ved å velge Den Hellige Ånd med rett sinn, og få et mirakel i et hellig øyeblikk. Med mirakler gjør Den Hellige Ånd intet; han bare ugjør, mens vi gjør…

Himmelen: Ånd er i Himmelen, dvs. et felles Sønneskap, mens sinnet ligger i det splittede sinn sammen med beslutningstakeren, som velger mellom rett og urett sinn, Den Hellige Ånd eller egoet. Når vi kommer hjem til Himmelen forsvinner alt utenfor Himmelen, også sinnet.

Notater T14:30/16:30:

ACIM: Kurset handler om sinn – ikke kropp, om innhold – ikke form. Kurset er ikke for barn, men for foreldre!

Sinn: Alt som er rettsinnet er en korreksjon av det som er urettsinnet.

Døden er ikke hva den synes som – den er bare et symbol. Den er et angrep på mitt system, som alle andre angrep. Intet hender når du dør. Døden er bare et symbol på adskillelse fra liv. Kurset hjelper oss å ugjøre døden, som er en tanke i sinnet projisert på kroppen. Kroppen er et symbol på angrep på oss – som døden er det. Vi tror at gud elsker oss så mye at han tar kroppen tilbake til seg når vi dør. Vi er redd ham etter livet og døden, fordi vi tror han straffer oss. Kilden til all vår elendighet ligger hos beslutningstakeren, som velger egoet. Se heller på døden med Den Hellige Ånd, da betyr den intet. Vi trenger ikke å dø for å komme hjem, det kan vi her og nå! Når vi allikevel ”dør” (kroppen altså) kan vi velge å bli født på ny – i en annen kropp, i en katt, som engel, eller i en stein… Dvs. beslutningstakeren i sinnet velger – og projiserer. Sykdom er en annen form for død. Når vi vet at død ikke er av sinnet er døden ingenting. Se Bønnenes lovsang om døden i rett sinn. Der blir døden transformert.