EKIM Stavanger

Hvem er vi? Hva er ACIM®? Hjem



  Hjem
  ACIM-studiegrupper
  Aktuelle linker
  Arrangementer
  Bibliografi
  Hva er ACIM®?
  Hvem er ACIM Stavanger?
  Kontaktpersoner
  Kunngjøringer
  Kunstneriske aktiviteter
  Medlemsliste
  Ofte stilte spørsmål
  Oversettelse av bøker
  Oversettelser av ACIM
  Oversettelser av artikler o.l.
    Det enestående med EKIM
    EKIM: Fremdeles et lite håp
    Forsoning i korsfestelse
    Hvordan nærme seg EKIM
    Lære å lytte
    Ord og uttrykk
    Sette de onde under tiltale
    Urtekst
    Å reise seg fra sandkassa
    Å tilgi mishandleren
  Registreringsskjema
  Selve ACIM-boken
  Vi deler tanker og erfaringer




Glemt passordet?

ORD OG UTTRYKK adoptert fra Ordlisten for A Course in Miracles, fjerde utgave

WAPNICK, Kenneth. Ord og uttrykk. FACIM (Foundation for A Course in Miracles); oversatt og revidert av Inge B. Vardehei. 4. utgave. Revidert 2010-07-20. LA (CAL USA): FACIM, 2008. Adoptert fra Ordlisten for A Course in Miracles. UDK 001.4[:2-234::27-277(083.71)ACIM].

 

 

ORD OG UTTRYKK 1, 2, 3

 

(adoptert fra Ordlisten for A Course in Miracles, fjerde utgave)

 

Dr. Kenneth Wapnick

 

 

Andre Kommen: Helbredelsen av Sønneskapets sinn; den kollektive reise hjem til bevissthet om vår virkelighet som Guds ene Sønn, som vi hadde ved vår skapelse, den Første Kommen. Den Andre Kommen kommer før den Endelige Dom, etter at denne verden av illusjoner opphører.

 

angrep: Forsøket på å rettferdiggjøre projeksjonen av skyld over på andre, og demonstrere deres syndefullhet og skyld slik at vi kan føle oss frie fra den. Fordi angrep alltid er en projeksjon av ansvaret for separasjonen, kan det aldri forsvares. Det er også brukt for å betegne tanken om separasjon fra Gud, noe vi tror Gud vil angripe og straffe oss for til gjengjeld.

 

avgud: Symbolet på egoets erstatning for vårt sanne Selv eller Gud. En falsk tro på at der kan være noe annet enn eller mer enn Gud, og derfor atskilt fra Ham, en tro som da blir projisert over på spesielle forhold: folk, ting eller ideer; anti-Krist.

 

beslutning: Som fanger av denne verden er den siste rest av frihet vår makt til å beslutte. Mens den er ukjent i Himmelen, er beslutning nødvendig her, siden det var vår beslutning om å være separert fra vår Kilde, som må korrigeres. Dette blir oppnådd ved å velge Den Hellige Ånd istedenfor egoet, rett sinn istedenfor urett sinn.

 

bringe mørke (illusjoner) til lyset (sannhet): Prosessen ved å oppheve fornektelse og oppløsning, som uttrykker beslutningen om å bringe vår skyld til Den Hellige Ånds lys for å bli belyst og tilgitt, heller enn å gjemme den redd i mørket i våre ubevisste sinn, hvor den aldri kunne bli sett og opphevet. Å leve i illusjoner fører til sykdom og smerte, å bringe dem til sannhet er helbredelse og frelse.

 

bro: Symbol for overgangen fra oppfattelse til viten, og blir derfor sammenlignet avvekslende med Den Hellige Ånd, den virkelige verden og Guds siste trinn. Den er også brukt for å betegne skiftet fra falsk til sann oppfattelse og den virkelige verden.

 

Den Hellige Ånd: Den Tredje Person i Treenigheten, Som er billedlig beskrevet i Kurset som Guds Svar på separasjonen. Kommunikasjonskanalen mellom Gud og Hans atskilte Sønner bygger bro over gapet mellom Kristi Ånd og vårt splittede sinn. Erindringen om Gud og Hans Sønn vi tok med oss inn i vår drøm. Den Ene Som ser våre illusjoner (oppfattelser), og leder oss gjennom dem til sannheten (viten). Guds Røst Som taler for Ham og for vårt virkelige Selv, og minner oss om den Identitet vi glemte. Den Hellige Ånd er også referert til som Bro, Trøster, Ledsager, Mekler, Lærer og Oversetter.

 

dom:

viten: Strengt tatt dømmer ikke Gud, ettersom det Han skaper er fullkomment og i ett med Ham. Kursets referanser til Guds Dom gjenspeiler Hans erkjennelse av Sin Sønn som Sin Sønn, for alltid elsket og i ett med Ham.

 

1 Fra Foundation for A COURSE IN MIRACLES ® –> ACIM TEACHING MATERIALS –> GLOSSARY.

2 Internettadresse: http://www.facim.org/acim/glossary.htm

3 Opphavsrett ® 1995-2008 Brukte uttrykk.

 

 

oppfattelse:

urett sinn: Fordømmelse, hvor folk er delt inn i dem som blir hatet og dem som blir ”elsket”, en dom som alltid er basert på fortiden.

rett sinn: Visjon, hvor folk er sett på som enten å uttrykke kjærlighet eller å be om den, en dom inspirert av Den Hellige Ånd og er alltid basert på nåtiden.

Se Siste (Endelige) Dom.

 

drøm: Den senere tilstand av separasjon, hvori Guds Sønn drømmer en verden av synd, skyld og frykt, og tror at dette er virkelig og at Himmelen er drømmen. Sønnen, som er drømmeren, er årsaken til verden som er virkningen, selv om dette forholdet mellom årsak og virkning opptrer omvendt i denne verden, hvor vi synes å være verdens virkning eller offer. Av og til brukt for å betegne drømmer i søvne, skjønt der ikke er noen reell forskjell mellom dem og drømmer i våken tilstand, for begge tilhører den illusoriske verden av oppfattelse.

Se lykkelig drøm.

 

død:

urett sinn: Det endelige vitne til den tilsynelatende realitet ved kroppen og separasjonen fra vår Skaper, Som er liv. Dersom kroppen dør må den da ha levd, som betyr at den som laget den – egoet – må være virkelig og også i live. Også sett på av egoet som den ytterste straff for vår synd ved separasjonen fra Gud.

rett sinn: Den stille nedleggelse av kroppen etter at den har fullført sitt formål som et undervisningsobjekt.

 

ego: Troen på realiteten ved det atskilte eller falske selv, laget som erstatning for Selvet Som Gud skapte. Tanken om separasjon som gir anledning til synd, skyld og frykt, og et tankesystem basert på spesiellhet for å beskytte det selv. Den del av sinnet som tror det er atskilt fra Kristi Ånd. Dette splittede sinn har to deler: urett- og rett sinn. Det er nesten alltid brukt til å betegne ”urett sinn”, men kan inkludere den del i de splittede sinn som kan lære å velge rett sinn.

 

MERKNAD: Må ikke sammenlignes med psykoanalysens ”ego”, men kan sammenlignes løselig med hele psyken, hvilken det psykoanalytiske ”ego” er en del av.

 

enhet:

viten: Guds og Kristi realitet, Hvis fullkomne enhet utgjør Himmelen.

oppfattelse: Gjenspeilt i verden gjennom tilgivelse og opphevelsen av vår tro på atskilte interesser. Vår forening sammen med andre, gjennom opphevelsen av våre tanker om spesiellhet, er simpelt hen erkjennelsen av vår iboende enhet som Guds Sønn. Å dele formålet med tilgivelse er ene og alene vår funksjon, som gjenspeiler vår skapelsesfunksjon i Himmelen.

Se Ett-tankegang.

 

erindring om Gud: Soningens endelige stadium, som følger etter å skue Kristi åsyn i alle våre brødre og kommer foran det siste steg, tatt av Gud Selv. Vi erindrer Gud gjennom tilgivelse, og opphever all tro på separasjon som skjuler Hans Tilstedeværelse for oss.

 

Ett-tankegang: Guds eller Kristi Ånd. Guds utvidelse som er det forente Sønneskapets Sinn. Ved å overskride både rett- og urett sinn eksisterer den bare på kunnskapsnivå og i Himmelen.

 

fornektelse:

urett sinn: Å unngå skyld ved å skyve beslutningen som laget den, ut av bevisstheten, for så å gjøre den utilgjengelig for korreksjon eller Soning. Omtrent tilsvarende som undertrykkelse. Beskytter egoets tro på at det er vår kilde, og ikke Gud.

rett sinn: Brukt for å fornekte feil og påstå sannhet: å fornekte ”fornektelsen av sannhet”.

 

frelse: Soningen eller opphevelse av separasjonen. Vi er ”frelst” fra vår tro på at synd og skyld er virkelig gjennom den endring i tankegangen som tilgivelse og miraklet får i stand.

 

frykt: Egoets sinnsbevegelse, i kontrast til kjærlighet; sinnsbevegelsen gitt oss av Gud. Oppstår i den forventede straff for våre synder, som vår skyld krever. Gjennom fornektelsens og projeksjonens dynamikk leder terroren oss, som resultat av hva vi tror vi fortjener, til å forsvare oss selv ved å angripe andre, som kun forsterker vår følelse av sårbarhet og frykt, idet den etablerer en ondskapsfull spiral av frykt og forsvar.

 

funksjon:

viten: Skapelse, utvidelsen av Guds Kjærlighet eller ånd. Gud skaper Sin Sønn, Kristus, Som i sin tur skaper som Hans Fader gjør. Når Soningen er fullført er vår funksjon å skape kontinuerlig i evighet gjenopprettet i vår bevissthet.

oppfattelse: Tilgivelse, helbredelse, frelse, erkjennelsen av Soningen for oss selv. Vår ”spesielle funksjon” er å tilgi våre spesielle forhold. Den Hellige Ånds funksjon er å fullføre Soningens plan, og minne hver eneste Guds Sønn på hans spesielle funksjon.

 

Gud: Den Første Person i Treenigheten; Skaperen, Kilden til all væren eller liv; Faderen, Hvis Faderskap er etablert ved eksistensen av Hans Sønn, Kristus; den Første Årsak, Hvis Sønn er Hans Virkning. Guds essens er ånd, som deles med all skapelse, hvis enhet er Himmelens tilstand.

 

Guds Ord: Guds ”svar” på separasjonen. Brukt forskjellig for ulike aspekter ved dette svar: f.eks. tilgivelse, fred, Soning og Den Hellige Ånd.

 

MERKNAD: Refererer ikke til Jesus eller Kristus, som det gjøres i Bibelen.

 

Guds Ånd: Brakt i overenstemmelse med Guds skapende funksjon, som representerer åndens aktive agent, og tilfører dens skapende energi. Som en utvidelse av Gud, deler Kristi Ånd – Guds Sinn – egenskapene med Guds Ånd – Ett-tankegang. Kristi Ånd syntes å være splittet i to etter separasjonen: Sinn og sinn.

 

Guds Stemme: Se Den Hellige Ånd.

 

Guds Sønn:

viten: Den Andre Person i Treenigheten; Kristus Som er vårt sanne Selv.

oppfattelse: Vår identitet som atskilte Sønner, eller Guds Sønn som ego med et urett og rett sinn. Det bibelske uttrykket ”menneskesønn” er sjeldent brukt for å betegne Sønnen som atskilt.

 

Guds Sinn:

viten: Den ikke-romlige utvidelse av Guds Ånd. Den inkluderer alt av skapelse, vårt sanne Selv så vel som våre egne skapelser. Å være er en del av Gud tar Hans Sinn del i Hans egenskaper: forent, evig, formløs, skapende og uforanderlig.

sann oppfattelse: Sjeldent brukt for å referere til den virkelige verdens sinn, dvs. fred, frelse, helbredelse og miraklet.

 

helbredelse: Korreksjonen av sinnet om troen på sykdom, som gjør at separasjonen og kroppen synes virkelige. Effekten av forening med en annen i tilgivelse, ved å skifte oppfattelse fra atskilte kropper – kilden til all sykdom – til vårt felles formål om helbredelse i denne verden. Siden helbredelse er basert på troen om at vår sanne Identitet er ånd, ikke kroppen, må hvilken som helst sykdom være illusorisk, da bare en kropp eller et ego kan lide. Helbredelse reflekterer derfor prinsippet om at der ikke er noen vanskelighetsgrad i mirakler.

 

hellig forhold: Den Hellige Ånds middel for å oppheve det uhellige eller spesielle forhold, ved å skifte målet om skyld til målet om tilgivelse eller sannhet. Tilgivelsesprosessen hvor en som hadde oppfattet en annen som atskilt, forener seg med ham i sitt sinn gjennom Kristi åndelige syn.

 

hellig øyeblikk: Det tidløse øyeblikk, hvor vi velger tilgivelse istedenfor skyld, miraklet istedenfor en plage, Den Hellige Ånd istedenfor egoet. Uttrykket for vår lille villighet til å leve i nuet, som åpner opp for evighet, heller enn å holde fast på fortiden og frykte fremtiden, som holder oss fast i helvete. Det er også brukt for å betegne det siste hellige øyeblikk, den virkelige verden, kulminasjonen av alle de hellige øyeblikk vi har valgt langs med veien.

 

Himmel: Den ikke-dualistiske verden av viten, hvor Gud og Hans skapelse dveler i perfekt enhet ved Hans Vilje og ånd. Skjønt eksklusiv fra verden av oppfattelser, kan Himmelen gjenspeiles her i det hellige forhold og den virkelige verden.

 

ideer forlater ikke deres kilde:

Uttrykket for loven om årsak og virkning, for årsak og virkning kan ikke være atskilt. En ide kan ikke forlate det sinn som tenkte den.

viten: Utvidelsen av Guds Sinn, Hans Sønn, har aldri forlatt sin Kilde, for det som er av Gud kan aldri bli atskilt fra Ham.

 

illusjon: Noe som blir trodd å være virkelig, men er det ikke. Den maksimale illusjon er separasjonen fra Gud, hvor alle manifestasjoner fra den atskilte verden hviler på, som kan forstås som forvrengninger i oppfattelse; dvs. å søke angrep istedenfor et rop om kjærlighet, synd isteden for feil. Verdens illusjoner forsterker troen på at kroppen har en verdi i og for seg selv, en kilde til enten glede eller smerte. Tilgivelse er den endelige illusjon idet den tilgir det som aldri var, og leder hinsides all illusjon til Guds sannhet.

 

Jesus: Kursets kilde, dets første person eller ”Jeg”; den ene som først fullførte sin del av Soningen, og gjorde ham i stand til å være ansvarlig for hele planen. Ved å overskride sitt ego har Jesus blitt identifisert med Kristus, og kan nå tjene som vår modell for undervisning og en alltid tilstedeværende hjelp når vi kaller på ham med vårt ønske om å tilgi.

 

MERKNAD: Må ikke strengt tatt identifiseres med Kristus, den Andre Person i Treenigheten.

 

kjærlighet:

viten: Essensen av Guds væren og forholdet til Hans skapelse, som er uforanderlig og evig. Kjærlighet er hinsides definisjon og læring, og kan bare bli opplevd og kjent så snart skyldens barrierer er blitt fjernet gjennom tilgivelse.

sann oppfattelse: Umulig i den illusoriske verden av oppfattelser, dog uttrykt her gjennom tilgivelse. Følelsen gitt av Gud, i kontrast til egoets følelse av frykt, og gjenspeilt i ethvert uttrykk av sann forening med hverandre.

 

kommunikasjon:

viten: Synonymt med skapelse, et uttrykk for vårt forente forhold til Gud, som kan sammenlignes med en strøm av ånd og kjærlighet. Bare ånd kan kommunisere, ulikt egoet, som er atskilt av natur.

sann oppfattelse: Vi opplever kommunikasjon i våre rette sinn gjennom Den Hellige Ånd, og lar Hans Kjærlighet bli delt gjennom oss.

 

korsfestelse: Et symbol på egoets angrep på Gud og derfor på Hans Sønn, vitnesbyrdet på ”realiteten” ved lidelse, ofring, å bli gjort til offer samt død, som verden synes å åpenbare. Refererer også til drapet på Jesus, et ekstremt eksempel, som viste at vår sanne Identitet av kjærlighet aldri kan bli ødelagt, for død har ingen makt over liv.

 

Kristi åsyn: Symbolet på tilgivelse; det sanne uskyldens ansikt sett i en annen når vi skuer gjennom Kristi åndelige syn, fri fra våre projeksjoner av skyld. På denne måte er det en utvidelse til andre av den skyldfrihet vi ser i oss selv, uavhengig av hva våre fysiske øyne måtte se.

 

MERKNAD: Må ikke forveksles med Jesu ansikt, eller med noe som helst ytre.

 

Kristus: Den Andre Person i Treenigheten; Guds ene Sønn eller totaliteten av Sønneskapet; Selvet som Gud skapte ved utvidelse av Sin ånd. Selv om Kristus skaper som Hans Fader gjør, er Han ikke Faderen siden Gud skapte Kristus, men Kristus skapte ikke Gud.

Se skapelse, visjon.

 

MERKNAD: Må ikke strengt tatt sammenlignes med Jesus.

 

kropp:

nivå I: Legemliggjøringen av egoet; tanken om separasjon projisert av sinnet, som blir til form. Vitne til den tilsynelatende realitet ved separasjonen ved å være en begrensning av kjærlighet, idet den utelukkes fra vår bevissthet. Inkluderer både våre fysiske kropper så vel som våre personligheter.

nivå II: Iboende nøytral, verken ”god” eller ”ond”. Dets formål er gitt det av sinnet.

urett sinn: Symbolet på skyld og angrep.

rett sinn: Midlet til å undervise og lære tilgivelse, hvorved egoets skyld blir opphevet. Frelsens instrument, som Den Hellige Ånd taler gjennom.

 

viten: Himmel eller Guds verden før separasjonen og Hans forente skapelse hvor der ikke er forskjeller eller former, og derfor er den utelukket fra oppfattelsesverden. Må ikke forveksles med den vanlige bruken av ”kunnskap”, som innbefatter et objekts dualisme som vet og et objekt som er kjent. I Kurset gjenspeiler viten den rene opplevelse av ikke-dualitet, uten noen todeling av subjekt-objekt.

Se Himmel.

 

latter: Kurset ber oss om å ikke ta egoet og dets verden på alvor, for det gjør dem virkelige i våre sinn. Vi blir heller anmodet om å le vennlig av egoets tankesystem og alle dets tilsynelatende konsekvenser, og til slutt huske å le av den ”ørlille, sinnssyke ide”.

 

lidelse: En av egoets grunnleggende vitnesbyrd om kroppens realitet og ikke-eksistensen av ånd, siden kroppen synes å oppleve lidelse og smerte. Å være i smerte er derfor å fornekte Gud, mens det å være bevisst på vår sanne usårbarhet som Guds Sønn er å fornekte realiteten ved smerte.

Se sykdom.

 

MERKNAD: Lidelse og smerte er brukt som faktiske synonymer.

 

lykkelig drøm: Den Hellige Ånds korreksjon av egoets drøm om smerte og lidelse. Skjønt fortsatt illusorisk leder den lykkelige drøm hinsides alle andre illusjoner til sannheten. Det er drømmen om tilgivelse, hvor vi endelig ser den virkelige verden og oppnår frelse.

 

mangelprinsipp: Et aspekt ved skyld; troen på at vi er tomme og ufullstendige og mangler det vi trenger. Dette leder til vår søking etter avguder eller spesielle forhold, for å fylle igjen opplevelsen av mangel i oss selv. Uunngåelig projisert inn i følelser av tap, hvor vi tror andre berøver oss freden, som vi i virkeligheten har tatt fra oss selv, i kontrast til Guds prinsipp om overflod.

 

magi: Forsøket på å løse et problem hvor det ikke er, dvs. å prøve å løse et problem i sinnet gjennom fysiske eller ”tankeløse” tiltak: egoets strategi for å beholde det virkelige problem – troen på separasjon – fra Guds Svar. Skyld blir projisert utenfor våre sinn på andre (angrep) eller våre kropper (sykdom) og søkt å bli korrigert der, heller enn å bli opphevet i våre sinn ved å bringe den til Den Hellige Ånd. Magi er referert til som ”falsk helbredelse” i ”Bønnenes lovsang”.

 

mirakel: Sinnets endring, som gjør at vi skifter oppfattelse fra egoets verden av synd, skyld og frykt til Den Hellige Ånds verden av tilgivelse. Reverserer projeksjon ved å gjenopprette sinnets kausale funksjon, og tillater oss å velge igjen. Overskrider denne verdens lover for å gjenspeile Guds lover. Oppnådd ved vår forening med Den Hellige Ånd eller Jesus, som er midlene for å helbrede våre egne og andres sinn.

 

MERKNAD: Må ikke forveksles med den tradisjonelle forståelse av mirakler for endring av ytre fenomener.

 

offer: En sentral tro på egoets tankesystem; noen må tape dersom en annen skal vinne. Prinsippet om å gi opp for å motta (gi for å få), dvs. for å motta Guds Kjærlighet må vi betale en pris, vanligvis i form av lidelse for å sone vår skyld (synd). For å motta andres kjærlighet må vi betale for den gjennom kjøpslåing om spesiell kjærlighet. Det omvendte prinsipp om frelse eller rettferdighet: ingen taper og alle vinner.

 

oppfattelse:

Den atskilte verden har aldri forlatt dens kilde i det atskilte sinn, selv om den synes å være utenfor det. Der er derfor ingen materiell verden, bare en projisert illusjon av en.

nivå I: Den senere atskilte dualistiske verden av form og forskjeller, gjensidig eksklusiv fra den ikke-dualistiske kunnskapsverden. Denne verden oppstår fra vår tro på separasjon og har ingen realitet utenfor dette sinn.

nivå II: Kommer fra projeksjon; det vi ser innenfor bestemmer hva vi ser utenfor oss selv. Derfor er vår tolkning av ”virkelighet” avgjørende for oppfattelse, heller enn det som synes å være objektivt reelt.

urett sinn: Projisering av skyld fra våre sinn ved hjelp av angrep forsterker dens nærvær i det sinn som tenkte den. Oppfattelse av synd og skyld forsterker troen på separasjonens realitet.

rett sinn: Å utvide Den Hellige Ånds Kjærlighet gjennom tilgivelse – å se Ham i andre – øker bevisstheten om Hans kjærlige Nærvær i oss selv. Erkjennelse av anledninger til å tilgi tjener til å oppheve troen på separasjonens realitet.

Se sann oppfattelse.

 

oppstandelse: Oppvåkningen fra drømmen om død. Den totale endring i tankegang, som overskrider egoet og dets oppfatninger av verden, kroppen og død, og tillater oss å identifisere oss fullstendig med vårt sanne Selv. Den refererer også til Jesu oppstandelse.

 

oppvåkning: Kurset taler om separasjonen som om den er en drøm vi behøver å bli vekket fra. Frelse består derfor i å høre Den Hellig Ånd – Ropet om å våkne – i oss selv og i våre brødre, for således å akseptere enheten med hverandre, som opphever separasjonen, og som i begynnelsen ga opphav til drømmen.

 

perioder med forvirring: Vår skyld og frykt kan ikke oppheves uten å ha noe å gjøre med dem gjennom Den Hellige Ånds bruk av anledningene til tilgivelse. Dette ærlige syn i våre sinn, sammen med Den Hellige Ånd eller Jesus – en prosess egoet fraråder, er det som leder til perioder med ubehag og bekymring vi nesten uunngåelig må føle under prosessen med å skifte fra urett- til rett sinn.

 

projeksjon:

Sinnets fundamentale lov: projeksjon lager oppfattelse – det vi ser innenfor bestemmer det vi ser utenfor våre sinn.

urett sinn: Forsterker skyld ved å skyve det over på noen andre, angripe det der og fornekte dets tilstedeværelse i oss selv. Et forsøk på å skifte ansvaret for separasjonen fra oss selv over på andre.

rett sinn: Prinsippet om utvidelse; opphevelse av skyld ved å tillate Den Hellige Ånds tilgivelse å bli utvidet (projisert) gjennom oss.

 

prosess: A Course in Miracles understreker at innenfor separasjonens drøm oppstår tilgivelse over tid, og er derfor en utviklingsprosess. Vår frykt for Guds Kjærlighet er så stor at vi klynger oss til vår spesiellhet for beskyttelse, og på denne måte må vi vennlig og tålmodig lære at egoets skyld og angrep forsterker smerten, mens Den Hellige Ånds tilgivelse leder til glede.

Se perioder med forvirring.

 

rett: Den Hellige Ånds korreksjon av verdens urett. Troen på at Guds Sønn er likså elsket og likså hellig, og opphever dommene basert på separasjon. Opphøret av ofring og troen på at den enes gevinst er den andres tap. Kalt ”klippen som frelse hviler på”.

 

Rett sinn: Den del i våre atskilte sinn som inneholder Den Hellige Ånd – tilgivelsens og årsakens Stemme. Vi er gjentatte ganger bedt om å velge det istedenfor urett sinn, for å følge Den Hellige Ånds veiledning heller enn egoets, og på denne måte vende tilbake til Kristi Ett-tankegang.

 

sannhet - illusjon: Noe er enten sant eller falskt, virkelighet eller illusjon. Der kan ikke være noe kompromiss: vi er enten skapt av Gud eller laget av egoet. Dette prinsipp forklarer hvorfor der ikke er noen vanskelighetsgrad i mirakler, siden alt som behøves for å helbrede, eller at miraklet kan skje, er å skifte fra egoets illusjoner til Den Hellige Ånds sannhet.

 

sann oppfattelse: Tilgivelsens åndelige syn sett gjennom Kristi øyne, som korrigerer egoets misoppfattelser om separasjon ved å gjenspeile Guds Sønns sanne enhet. Sann oppfattelse må ikke likestilles med fysisk syn. Det er holdningen som opphever skyldens projeksjoner, og tillater oss å se på den virkelige verden istedenfor verden av synd, frykt, lidelse og død.

Se oppfattelse.

 

Selv: Vår sanne Identitet som Guds Sønn. Synonymt med Kristus, den Andre Person i Treenigheten, og i kontrast til egoets selv vi laget som et surrogat for Guds skapelse. Sjelden brukt til å referere til Guds Selv.

 

separasjon: Troen på synd som stadfester en identitet separert fra vår Skaper. Den syntes å hende en gang, og det tankesystem som oppsto fra den ide er representert ved egoet. Den resulterer i en verden av oppfattelse og form, av smerte, lidelse og død, virkelig i tid, men ukjent i evighet.

 

se på egoet: Essensen ved tilgivelse: å se sammen med Den Hellige Ånds eller Jesu ikke-dømmende mildhet og tålmodighet på vårt ego tankesystem. Siden det er skyld som hindrer oss fra å se på vår spesiellhet, således å opprettholde egoet og holde gjemt dets sanne natur, ser det uten dom på våre angrepstanker som opphever egoet: å se på egoet uten skyld og frykt er derfor essensen i Soningen.

Se bringe mørke (illusjoner) til lyset (sannhet).

 

sinn:

viten: Åndens aktive agent, som det er temmelig likeverdig med, og tilfører dets skapende energi.

oppfattelse: Valgets agent; vi er fri til å tro på at våre sinn kan blir atskilt eller skilt ut fra Guds Ånd (urett sinn), eller at de kan vende hjem til det (rett sinn). Derfor kan den splittede tankegang forstås å ha tre deler: det urette sinn, det rette sinn og den del av tankegangen (beslutningstaker) som velger mellom dem. Oppfattelse må ikke forveksles med hjernen, som er et fysisk organ, og således et aspekt av vårt kroppslige selv.

Se Guds Ånd.

 

sinne: Se angrep.

 

Siste (Endelige) Dom:

viten: I kontrast til det tradisjonelle Kristne syn på dom og straff, for å reflektere Guds kjærlige forhold med alle Hans Sønner: Hans Endelige Dom.

sann oppfattelse: I kontrast til det tradisjonelle Kristne syn på dom og straff, og brakt i overenstemmelse med opphøret av Soningen når, etterfulgt av den Andre Kommen, den endelige forskjellen mellom sannhet og illusjon er avdekket, all skyld er opphørt og bevissthet om at vi er Kristus er gjenopprettet – den levende Guds Sønn.

 

siste steg: Dette steg, som hører Gud til, oppstår når Soningen er fullført, og all ego innblanding har blitt fjernet. Når intet gjenstår som kan separere oss fra Gud. Han tar det siste steg, og hever oss opp til Seg Selv. Strengt tatt tar ikke Gud steg, og uttrykket refererer i virkeligheten til vår opplevelse av å komme hjem til vår Kilde, Som vi i sannhet aldri forlot.

 

skapelse: Utvidelsen av Guds væren eller ånd, Årsaken, som resulterte i Hans Sønn, Virkningen. Beskrevet som den Første Tilkommende av Kristus. I Himmelen er det Sønnens funksjon å skape, som det var Guds ved å skape Ham.

Se skapelser.

 

MERKNAD: Eksisterer bare på kunnskapsnivået, og er ikke likeverdig med skapelse eller kreativitet slik som ordene er brukt i oppfattelsens verden.

 

skapelser: Utvidelsene av vår ånd; virkningene av vår skapelse, analogt med skapelsen da Gud skapte Sin Sønn ved å utvide Seg Selv. Som utvidelser av Kristus er våre skapelser del av den Andre Person i Treenigheten. Skapelse er kontinuerlig i Himmelen, hinsides tid og rom, og uavhengig av Sønnens mangel på bevissthet om det i denne verden.

Se skapelse.

 

skyld: Oppfatningen opplevd i forhold til synd. Dens refleksjon fra våre sinn blir sett i alle negative oppfatninger og tro vi har om oss selv, for det meste ubevisst. Skyld hviler på en følelse av inngrodd uverdighet, tilsynelatende hinsides selv Guds tilgivende makt, Som vi feilaktig tror krever straff for vår tilsynelatende separasjonens synd mot Ham. Av dette følger egoets råd at å se på skyld ville ødelegge oss. Vi fornekter dens tilstedeværelse i våre sinn, og så projiserer den utad i formen av angrep, enten på andre som sinne eller på våre egne kropper som sykdom.

Se mangelprinsippet.

 

Soning: Den Hellige Ånds korreksjonsplan for å oppheve egoet og helbrede troen på separasjon. Den oppsto etter separasjonen, og vil bli fullført når enhver atskilt Sønn har fullført sin del av Soningen ved total tilgivelse. Dets prinsipp er at separasjonen aldri skjedde.

 

spesielle forhold: Forhold som vi projiserer skyld på, og erstatter dem for kjærlighet og vårt sanne forhold med Gud. Forsvarsverkene som forsterker troen på mangelprinsippet mens de synes å oppheve det – og gjør det de ville forsvare seg mot, for spesielle forhold forsøker å fylle opp oppfattelsen av mangel i oss selv ved å ta fra andre, som uunngåelig blir sett på som atskilte, og derved forsterker en skyld som opprinnelig kommer fra vår tro på separasjon fra Gud: ideen om angrep, som er den opprinnelige kilde til vår følelse av mangel. Alle forhold i denne verden begynner som spesielle, siden de begynner med oppfattelse av separasjon og forskjeller, som da må bli korrigert av Den Hellige Ånd gjennom tilgivelse, og gjør forholdet hellig. Spesiellhet har to former: Spesielt hat rettferdiggjør projeksjonen av skyld ved angrep; spesiell kjærlighet skjuler angrepet inni en illusjon av kjærlighet, hvor vi tror våre spesielle behov blir oppfylt av spesielle folk med spesielle egenskaper, som vi elsker dem for. På denne måte er spesiell kjærlighet omtrent tilsvarende med avhengighet, som avler forakt eller hat.

 

Svar: Se Den Hellige Ånd.

 

sykdom: En konflikt i sinnet (skyld) skjøvet over på kroppen. Egoets forsøk på å forsvare seg selv mot sannhet (ånd) ved å rette oppmerksomhet mot kroppen. En syk kropp er virkningen av det syke eller splittede sinn som er dets årsak, og representerer egoets begjær etter å gjøre andre skyldige ved å ofre en selv, og projisere ansvaret for angrepet over på dem.

Se lidelse.

 

synd: Troen på virkeligheten ved vår separasjon fra Gud, sett på av egoet som en handling ute av stand til korreksjon fordi den representerer vårt angrep på vår Skaper, Som derfor aldri ville tilgitt oss. Synd leder til skyld, som krever straff. Synd er likeverdig med separasjon, og det sentrale konsept i egoets tankesystem, hvilke alle andre følger logisk ut fra. For Den Hellige Ånd er synd en feil ved vår tenkning som må bli korrigert og derfor tilgitt og helbredet.

 

tilgivelse: Å se på vår spesiellhet sammen med Den Hellige Ånd eller Jesus, uten skyld eller fordømmelse. Vår spesielle funksjon, som skifter oppfattelse av andre som ”fiender” (spesielt hat) eller ”frelsesidol” (spesiell kjærlighet) til broder eller venn, idet vi fjerner alle projeksjoner av skyld fra ham. Uttrykt ved et mirakel eller Kristi åndelige syn, som ser all folk forent i Guds Sønneskap, og skuer hinsides de tilsynelatende vanskeligheter som reflekterer separasjon. Å oppfatte synd som virkelig gjør derfor sann tilgivelse umulig. Erkjennelsen av at det vi trodde var gjort mot oss gjorde vi mot oss selv, siden vi er ansvarlige for våre manuskripter, og derfor kan bare vi berøve oss selv Guds fred. På denne måte tilgir vi andre for det de ikke har gjort mot oss, ikke for det de har gjort.

Se se på egoet.

 

Treenighet: Enheten mellom Dets Nivåer er ikke forståelig i denne verden. Den består av 1) Gud, Faderen og Skaperen, 2) Hans Sønn, Kristus, vårt sanne Selv, Som innbefatter våre skapelser og 3) Den Hellige Ånd, Guds Stemme.

 

Urett sinn: Den del av våre atskilte og splittede sinn som rommer egoet – stemmen for synd, skyld, frykt og angrep. Vi blir gang på gang bedt om å velge rett sinn isteden for urett sinn, som holder oss fengslet lenger og lenger i separasjonens verden.

 

verden:

nivå I: Virkningen av egoets tro på separasjon, som er dets årsak. Ideen om separasjon og angrep på Gud gitt form. Den er uttrykket for tro på tid og rom. Den var ikke skapt av Gud, Som overskrider tid og rom fullstendig. Dersom den ikke spesifikt er referert til kunnskapens verden, refererer den bare til oppfattelse, egoets senere atskilte domene.

nivå II:

urett sinn: Et separasjonens fengsel som forsterker egoets tro på synd og skyld, og gjør varig denne verdens tilsynelatende eksistens.

rett sinn: Et klasserom hvor vi lærer våre lekser om tilgivelse i, Den Hellige Ånds undervisningsplan for å hjelpe oss å overskride verden. Formålet med verden er derfor å undervise oss om at der ikke er noen verden.

Se virkelig verden.

 

virkelig verden: Sinnets tilstand, hvori oppfattelsens verden blir frigjort fra projeksjonens skyld vi hadde plassert oppå den gjennom total tilgivelse: det er derfor sinnet som har endret seg, ikke verden, og vi ser gjennom Kristi åndelige syn, som heller velsigner enn fordømmer. Den Hellig Ånds lykkelige drøm. Slutten på Soningen, som opphever våre tanker om separasjon og tillater Gud å ta det siste steg.

 

visjon: Oppfattelsen av Kristus eller Den Hellige Ånd, som ser hinsides kroppen til ånden som er vår sanne Identitet. Det åndelige syn på tilgivelse og syndfrihet som den virkelige verden blir sett gjennom. Rent indre, og som reflekterer en beslutning om å akseptere virkelighet heller enn å dømme den. Et skifte i holdning fra egoets formål med kroppen (spesiellhet) til Den Hellige Ånds (tilgivelse), og må derfor ikke likestilles med fysisk syn.

 

ånd: Vår sanne virkelighets natur som, å være av Gud, er uforanderlig og evig i motsetning til kroppen, legemliggjøringen av egoet, som endres og dør. Sinnet i Guds Ånd som er den forente Kristus.

 

årsak: Rett sinn; å tenke ifølge Den Hellige Ånd, å velge å følge Hans veiledning og lære Hans lekse om tilgivelse, å se syndfrihet heller enn synd, og velge visjon isteden for dom.

 

MERKNAD: Må ikke forveksles med rasjonalisme.

 

årsak-virkning:

Årsak og virkning er gjensidig avhengige, siden eksistensen av en bestemmer eksistensen av den andre. Dessuten dersom noe ikke er en årsak kan det ikke eksistere, siden alle ting har en virkning.

viten: Gud er den eneste Årsak, og Hans Sønn er Hans Virkning.

oppfattelse: Ideen om separasjon – synd – er årsaken til drømmen om lidelse og død, som er syndens virkning. Tilgivelse opphever synd ved å demonstrere at synd ikke har noen virkning; dvs. at Guds fred og vårt kjærlige forhold med Ham er fullstendig upåvirket av hva andre har gjort med oss. Når synd ikke har virkninger, kan den derfor ikke være en årsak og kan således ikke eksistere.

 


ACIM SOMMERSAMLING PÅ BOLÆRNE 30.07-02.08 2015
 

 

Intet virkelig kan trues

Intet uvirkelig eksisterer

Heri ligger Guds fred

 

-------------------------------------------- EKIM sommermøte PÅ BOLÆRNE 30.07-02.08 2015 -------------------------------------------



Dette er en uoffisiell side om Et Kurs i mirakler (A Course in Miracles®).
Ideene uttrykt på denne siden er forfatterens personlige tolkning og er ikke nødvendigvis godkjent av "copyright" eieren til A Course in Miracles®.

Miracle Studies for Course Students

Miracle Studies for Course Students

by jjesseph

[ Join Now | Ring Hub | Random | << Prev | Next >> ]