Spørsmål nr. 271

Hvordan kan vi utvikle vårt forhold til Jesus og Den Hellige Ånd og oppfatte dem som et speilbilde av kjærlighet, slik at vi sammen med dem kan se på vårt ego tankesystem uten fordømmelse?
(Svar av Kenneth Wapnick, oversatt av Inge B. Vardehei)

Et forhold til Den Hellige Ånd eller Jesus begynner med den ærlige erkjennelse av at all vår anstrengelse for å gjøre oss selv virkelig glade og finne fred på egne vilkår har mislykkes. Så lenge vi innbiller oss at vi kan finne veien tilbake og hjem til Gud ved egen hjelp, vil vi i virkeligheten ikke søke hjelp fra de som representerer minnet om Ham i våre sinn. Når vi er villige til å vedkjenne oss våre feil kommer vi til det punkt hvor vi oppriktig kan si: ”Jeg forstår ikke denne verden, og å prøve å lede mitt liv alene må bare være tåpelig. Men, det er En Som vet alt som er best for meg.” (W.242.1:2,3). Dette er starten på forholdet med Jesus eller Den Hellige Ånd. De er symbolene på den delen av våre sinn som gjenspeiler minnet om Gud, men fordi vi tror vi er atskilte kropper oppfatter vi dem som ”personer” som er atskilte fra oss og følgelig setter dem i en slik sammenheng. Dette er nødvendig så lenge vi fortsetter å identifisere oss med kroppen.

Siden A Course in Miracles kommer fra den samme delen av Sønneskapets sinn som Jesus og Den Hellige Ånd utgjør, er studiet og anvendelsen av Kursets lære også en måte hvordan vi forholder oss til Jesus og Den Hellige Ånd på. Vårt forhold til dem utvikler seg etter hvert som vår forståelse for egoets tankesystems sanne natur, i all dets tydelige ødeleggelse, går dypere, og vi innser at vi ikke kan bli med på å omgjøre det uten hjelp. Fra denne innrømmelse kommer vårt rop om hjelp. Det kommer til oss gjennom Jesus eller Den Hellige Ånd, idet det minner oss om at vi har tatt feil, og har behov for en annen måte å se enhver situasjon og forhold vi befinner oss selv i på. Effektiviteten av hjelpen er nært forbundet med vår villighet til å søke og akseptere deres oppfatning. Dette er hva som menes med heller å lytte til Den Hellige Ånds stemme enn til egoets, og ved å gjøre det praktiserer vi hva Kurset innbyr til: ”Gi opp nu å være din egen lærer.” (T.12.V.8:3). Kurset forteller oss senere i teksten: ”Husk intet som du lærte av deg selv, for du ble dårlig undervist.” (T.28.I.7:1). Det er derfor klart: For at vårt forhold med Jesus og Den Hellig Ånd skal være meningsfullt og få resultater må det baseres på vår villighet til å avlære alt hva vi har lært oss selv. Det er dette vi finner så vanskelig, og det er det som begrenser våre forhold med Dem. Å se sammen med Dem hva vi har lært oss selv betyr å se på våre overbevisninger med vår villighet ved å spørre dem først, og omsider la dem gå. Å se med den hensikt å avdekke hva som var skjult, så det kan bli helbredet, er å se uten fordømmelse. Vi blir ikke bedt om å gjøre dette perfekt; bare å gjøre det som best vi kan. I seg selv er det kjærlig, fordi det setter i gang prosessen med å omgjøre egoets tankesystem, som er det som vil lede oss tilbake og hjem til Gud. Med dette som vårt mål blir Jesus og Den Hellig Ånd vennlige og kjærlige veiledere på vår reise.